Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

asfalt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk asphaltos

Betydning og bruk

  1. fettlignende, fast eller seigt bek som enten fins i naturen eller kan lages for eksempel som destillasjonsrest ved fraksjonering av råolje;
    jamfør bitumen
  2. blanding av asfalt (1) og sand, grus, singel (på gate, vei eller lignende)
    Eksempel
    • lyden av piggdekk mot våt asfalt

brulegning, brolegning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brulagt dekke på gate, vei eller plass
Eksempel
  • brulegning og asfalt i gater og på plasser

brennvarm

adjektiv

Betydning og bruk

brennende varm;
Eksempel
  • brennvarm asfalt

gummiasfalt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

asfalt tilsatt gummi, som brukes som dekke på idrettsanlegg

asfaltering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å legge asfalt på en trasé, plass eller lignende
Eksempel
  • utsette asfalteringa av brua

asfaltverk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

anlegg for produksjon av asfalt

veidekke, vegdekke

substantiv intetkjønn

Opphav

av dekke (1

Betydning og bruk

øverste del av en veikonstruksjon
Eksempel
  • veidekke av grus;
  • fast veidekkedekke av asfalt, oljegrus eller betong

tennisbane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jevn, rektangulær bane med gress-, grus-, asfalt- eller annet dekke (delt i to av et nett) til å spille tennis på

råolje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tyktflytende væske i visse jordlag som hovedsakelig består av hydrokarboner og brukes til framstilling av gass, bensin, petroleum, dieselolje, smøringsolje, asfalt og annet

bitumen

substantiv intetkjønn

Uttale

bituˊmen

Opphav

fra latin ‘jordbek’

Betydning og bruk

stoff som er naturlig forekommende eller som blir framstilt ved raffinering av råolje, brukes bl.a. som bindemiddel i asfalt