Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vidje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt viðja av við; samanheng med vier

Tyding og bruk

  1. mjuk og seig kvist eller rotrenning brukt til fletting og surring

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r)

Tyding og bruk

  1. særleg om stad: attmed, i nærleiken av, hos, med (2, 1), på
    Døme
    • ute ved kysten;
    • inne ved veggen;
    • slaget ved Kringen;
    • sitje ved sida av kvarandre;
    • setje seg ved bordet;
    • sitje ved bordet;
    • vere til stades ved el. på ei tilstelling;
    • vere tilsett ved el. på ein fabrikk;
    • studere ved universitetet
    • i ymse faste uttrykk:
      • vere nær ved å fallehalde på å falle;
      • vere ved sine fulle fem;
      • feste seg ved noko
  2. (i samkvem) med
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
    • i samband med
      • det er ikkje noko å gjere ved det
    • knytt til
      • ha noko framandt ved (el. over) seg
  3. om tid: samstundes med
    Døme
    • ved (el. i) totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  4. om årsak: på grunn av
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved (el. over) noko
  5. om middel, måte: gjennom, av (2, med (2, 5)
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
  6. (trykksterkt) adverb, mest i faste uttrykk:
    Døme
    • leggje ved svarporto;
    • bli ille vedsjå ille (1, 2);
    • stå ved det ein har sagtvedkjenne seg

Faste uttrykk

  • røre ved
    ta bort i noko;
    i overført tyding: nemne noko (omstridd)
  • sitje ved rattet
    køyre (bilen), styre ferda el verksemda
  • snakkast, talast ved
    ta seg ein prat
  • ved det gamle
    som vanleg
  • vere ved
    vedgå noko

vedgå

verb

Opphav

norrønt ganga við; av ved (2 og (1

Tyding og bruk

Døme
  • vedgå at det er best;
  • vedgå eit brotsverk