Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

veit 2, veiter

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med veitt

Tyding og bruk

sauelus, kulus

veite 2

veita

verb

Opphav

norrønt veita, kausativ til vita ‘vende i ei viss lei’

Tyding og bruk

leie bort (vatn), grøfte

Døme

veite ut, vekk vatn;
veite vatnet frå vegen

Faste uttrykk

veite ut
gjere (jorda) tørr(are) med grøfting

veit 1, veite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veit, veita; av veite (

Tyding og bruk

renne (1, grøft
Døme
- grave ei veit langs vegen for å leie unna vatnet
- på havbotnen:
  setje lina i ei veit
- for (1, 2) i tre eller stein
  ei veit i stokken
smal gate, smau, strete
Døme
- veitene i Trondheim

attgått

adjektiv

Tyding og bruk

overgrodd, tilgrodd

bruk samsvarsbøying når attgått står framfor substantiv
- ei attgått stikkrenne;
- attgåtte veiter
bruk grunnform av attgått når det står etter eit usjølvstendig verb
- åkeren er attgått av ugras;
- fòrene er åttgått