Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
38 treff
Nynorskordboka
38
oppslagsord
vege
1
I
vega
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
veg
Tyding og bruk
lage, brøyte veg (i snø)
Døme
vege veg
gjere rom, sleppe nokon fram
Artikkelside
vege
2
II
vega
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vega
Tyding og bruk
fastsetje, finne ut vekta av
Døme
helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna
;
vege slaktet
;
vege seg
;
vege opp 5 kg poteter
i
overført tyding
:
vege fleire omsyn mot kvarandre
ha ei viss vekt, tyngd
Døme
pakka veg 2 kg
;
vege over 70 kg
hennar meining veg tungt
;
alle føremonene veg opp denne ulempa
lyfte, heve med
våg
(
1
I
, 1)
Døme
vege opp ein stein
liggje ustøtt
Døme
stokken ligg og veg
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
vurdere
vurdera
verb
Vis bøying
Opphav
omlaging av
eldre
dansk
vurde
‘vurdere, døme om’
Tyding og bruk
fastsetje ein viss (økonomisk) verdi
Døme
vurdere verdien på ein bustad
gjere eit (omtrentleg) overslag over storleiken, omfanget eller kvaliteten av noko
Døme
vurdere avstanden til nærmeste hytte
tilleggje noko eller nokon ein viss verdi
;
verdsetje
Døme
han vurderte andre høgt
;
bli vurdert i høve til dei andre
gjere seg opp ei meining om eit forhold, ein tilstand, ei hending, ei utvikling
eller liknande
;
døme om
Døme
vurdere ei sak på fritt grunnlag
;
vurdere behovet i framtida
tenkje på (å gjere noko)
;
vege for og imot
Døme
nye sysselsetjingstiltak må vurderast
;
eg har vurdert å selje bilen
Faste uttrykk
vurdere stillinga si
tenkje alvorleg på å trekkje seg frå stillinga si eller vervet sitt
Artikkelside
vekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
vekt
,
frå
lågtysk
;
av
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
i
fysikk
: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med
;
tyngd
Døme
selje fisk, høy etter vekt
;
mjølsekken held ikkje vekta
–
er for lett
;
handelsmannen gav god vekt
–
litt rikeleg
;
gå opp, ned i vekt
som etterledd i
eigenvekt
motvekt
nettovekt
slaktevekt
i
overført tyding
:
stupe under vekta av ansvaret
vektsystem
Døme
bruke titalssystemet i mål og vekt
så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Døme
ei vekt smør
idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
lyfte vekter
reiskap (apparat, instrument) til å
vege
(
2
II)
med
Døme
leggje, vege noko på vekta
som etterledd i
badevekt
fjørvekt
skålvekt
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
Døme
han er vekt
i
idrett
: vektklasse i boksing
som etterledd i
bantamvekt
flugevekt
tungvekt
Faste uttrykk
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside
utfylle
utfylla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fylle ut, supplere, komplettere, vege opp
Døme
utfyllande opplysningar
;
dei to leiarane utfyller kvarandre
–
har ulike eigenskapar som gjev ein god heilskap
Artikkelside
sin
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sinn, sín, sitt, sínir
;
i tyding 4 med innverknad frå
lågtysk
Tyding og bruk
brukt i eigedoms- og tilhøyrsleforhold for å vise attende til subjektet i setninga når det står i tredje
person
eintal
eller
fleirtal
:
Døme
ho kravde løna si
;
han lånte bort sykkelen sin
;
dei vaska hendene sine
brukt som
substantiv
:
han har hatt sitt å stri med i livet
;
ho syter for seg og sine
brukt framfor tal for å uttrykkje at mengda er omtrentleg eller at ho er stor
Døme
vege sine 100 kg
brukt trykklett i utrop for å uttrykkje at nokon er flink til noko
Døme
det var guten sin!
det er jenta si som veit å ordne opp!
brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykkje eigedoms- og tilhøyrsleforhold
Døme
det er guten si bok
;
det var mor sine ord
;
dette er Stortinget si sak
;
Hansen sine bur i nabohuset
Faste uttrykk
få sitt
få det som fell på ein eller det ein fortener
gjere sitt
gjere det som krevst
;
ta sin del av oppgåvene
gå kvar til sitt
gå heim
;
gå attende til det ein dreiv med
gå sin veg
gå vekk
ha sine fordelar
ha visse fordelar
denne metoden har sine fordelar
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
til sine tider
av og til
Artikkelside
salt
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
salt
;
samanheng
med
latin
sal
Tyding og bruk
kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet
;
natriumklorid
,
koksalt
Døme
vinne ut salt av sjøvatn
;
setje til salt før steiking
;
strø salt over agurken
kjemisk sambinding bygd opp av
ion
Døme
basiske salt
;
sure salt
Faste uttrykk
ikkje ha/tene til salt i maten
vere svært fattig, tene svært dårleg
eg hadde ikkje til salt i maten
;
dei tener ikkje til salt i maten
saltet på jorda
(etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt
strø salt i såret
gjere vondt verre
ta med ei klype salt
ikkje rekne for bokstavleg sanning
vege salt
leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre
Artikkelside
overkant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øvste kant
Faste uttrykk
i overkant av
meir enn ein har rekna med, i meste laget
;
på ytste grensa av, noko meir enn, vel så
vege i overkant av 60 kilo
;
i overkant av 100 land er med i konvensjonen
Artikkelside
ord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orð
;
samanheng
med
latin
verbum
Tyding og bruk
eining av språklydar
eller
bokstavar som har ei tyding
Døme
setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord
;
'framsteg' er eit samansett ord
;
det svenske ordet ‘flicka’
;
ikkje skjøne eit ord
;
ein mann av få ord
;
ho sa ikkje ordet
tekst
(
1
I
, 2)
Døme
setje ord til ein melodi
ordtøke
,
fyndord
Døme
det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
seiemåte
,
talemåte
,
uttrykk
,
utsegn
Døme
det var eit sant ord
;
det skrivne ordet
;
Guds ord
;
eit ord i rett tid
;
eg gjer hennar ord til mine
som etterledd i ord som
skriftord
bibelord
tale, innlegg (i eit ordskifte
og liknande
)
Døme
be om ordet
;
få ordet
;
ta ordet
gjetord
(1)
;
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Døme
ha ord på seg for å vere bråsint
;
ha godt ord på seg
lovnad
,
tilsegn
Døme
gje ordet sitt på noko
;
tru nokon på ordet deira
;
bryte ordet sitt
;
dei står ved ordet sitt i denne saka
Faste uttrykk
det siste ordet
synspunktet som blir avgjerande i ei sak
;
konklusjonen
domaren har det siste ordet
;
styret fekk det siste ordet i desse sakene
;
det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
for eit godt ord
utan særleg grunn
;
lett
ho legg seg sjuk for eit godt ord
før ein veit ordet av det
før ein får tenkt seg om
før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
føre ordet
vere den som taler og tek avgjerdene
gå troll i ord
bli til røynd
så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
ikkje få ord for seg
ikkje få sagt det ein vil
kome til orde
få høve til å seie noko
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
gje att ord for ord
ordet er fritt
kven som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord
;
trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
som ordet går
etter det folk seier
ta på ordet
ta det nokon seier bokstavleg
;
utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko
vege orda sine på gullvekt
uttale seg svært varsamt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100