Nynorskordboka
vege 1
vega
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vegaå vege | vegar | vega | har vega | veg!vega!vege! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vega + substantiv | vega + substantiv | den/det vega + substantiv | vega + substantiv | vegande |
Opphav
av vegTyding og bruk
- lage, brøyte veg (i snø)
Døme
- vege veg
- gjere rom, sleppe nokon fram