Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
76 результатів
Словник нюношка
76
oppslagsord
utrop
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
det å rope ut
;
kort rop
Приклад
kome med eit forskrekka utrop
bod
(3)
på
auksjon
Сторінка статті
ropeteikn
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
skiljeteikn (!) brukt etter utrop, påbod, ynske, tiltale, helsing
eller liknande
;
utropsteikn
Сторінка статті
god
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Значення та вживання
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Приклад
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Приклад
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Приклад
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Приклад
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Приклад
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Приклад
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Приклад
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Приклад
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Приклад
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Приклад
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Приклад
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Приклад
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Приклад
god jul!
god sommar!
Фіксовані вирази
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Сторінка статті
slik som
Значення та вживання
Sjå:
slik
brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
Приклад
eg vil bli slik som du er
brukt framfor ei opprekning eller døme
Приклад
han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
brukt i utrop
Приклад
slik som de rotar!
brukt for å uttrykkje årsak
Приклад
eg får ikkje sove slik som de bråkar
Сторінка статті
slik
детермінатив
демонстративний
Показати відмінювання
Походження
norrønt
slíkr
, av
svá
‘så’ og
lík
‘skapnad’
Значення та вживання
som har den
eller
den eigenskapen
;
av det
eller
det slaget
;
sånn
(1)
Приклад
slike sko vil eg òg ha
;
kva kostar ein slik mobil?
det var slik ein fin dag
den slags
;
såvore
Приклад
slikt hender ofte
brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
Приклад
slike ski ho hadde!
og slikt skal vere lærar!
brukt som
adverb
: på den(ne) måten
;
sånn
(4)
Приклад
gjer det slik
;
det ser slik ut
;
det fall seg slik
;
er det slik å forstå?
dra av stad slik ein står og går
;
ikkje skrik slik
;
eg frys slik på føtene
Фіксовані вирази
ha slikt å gjere
like godt kunne gjere det eine som det andre
slik som
brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
eg vil bli slik som du er
brukt framfor ei opprekning eller døme
han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
brukt i utrop
slik som de rotar!
brukt for å uttrykkje årsak
eg får ikkje sove slik som de bråkar
slikt slag
det same
;
eitt feitt
Сторінка статті
mild
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
mildr
Значення та вживання
som ikkje er skarp
eller
sterk i smak, lukt eller oppleving
;
behageleg
;
nøytral
(4)
,
dus
(
3
III)
,
linn
(1)
,
skånsam
Приклад
suppa er mild og rund i smaken
;
ei såpe med mild lukt
;
eit mildt vaskemiddel
;
eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet
;
forsiktig
(1)
Приклад
symptoma var milde
;
tablettane gjev berre milde biverknader
brukt som
adverb
dette var overraskande, for å seie det mildt
;
du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Приклад
vere mild i blikket
;
han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Приклад
ein mild dom
;
ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Приклад
mildt vêr
;
ein mild vind
brukt i utrop
Приклад
du milde himmel!
milde moses!
milde måne!
gjevmild, rundhanda,
raus
(
2
II
, 1)
Приклад
donasjon frå ei mild stifting
Фіксовані вирази
milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private
Сторінка статті
stor
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
stórr
Значення та вживання
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær
;
motsett
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Приклад
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk
;
ein stor familie
;
eit stort smil
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Приклад
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
gjere nokon ei stor teneste
;
ikkje ete stort
brukt som
adverb
han gledde seg stort over suksessen
;
glede seg stort til noko
;
dominere stort
brukt som
substantiv
selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Приклад
eit
stort
beløp
;
huset er 104 m
2
stort
vesentleg
(1)
,
viktig
Приклад
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er …
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede
høg
(
1
I
, 3)
Приклад
ha store tankar om nokon eller noko
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Приклад
bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Приклад
vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Приклад
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor idrettsutøvar
brukt som
substantiv
det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Приклад
du er ein stor tosk
;
han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Приклад
ikkje vere stort van
;
halde ein stor middag
full, heil
;
fullstendig
Приклад
den store kjærleiken
;
det store tomrommet
ikkje
småleg
(1)
Приклад
vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking
eller liknande
Приклад
du store Gud!
du store verda!
du store min!
Фіксовані вирази
gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer
;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år
;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar
;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
vesle oktav
og to oktavar under
einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane
;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord
;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen
Сторінка статті
snill
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
snjallr
‘dugande, god, klok’
Значення та вживання
god å omgåast med
;
lydig
Приклад
vere snill og medgjerleg
;
ver snill no, gut!
ein snill hund
god, kjærleg
Приклад
ei snill og omsorgsfull mor
brukt som adverb:
det var snilt gjort
gjevmild
Приклад
få noko av ein snill onkel
hjelpsam, venleg
Приклад
snille grannar
;
vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
i utrop:
Приклад
snille deg, det treng du ikkje gjere!
slå på lyset, er du snill!
Фіксовані вирази
ver så snill
brukt i spørsmål der ein ber andre om noko
;
til skilnad frå
ver så god
kan eg få litt vatn, ver så snill?
Сторінка статті
snakke
snakka
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
snacken
, opphavleg lydord
Значення та вживання
prate, samtale
;
jamfør
snakkast
Приклад
snakke saman
;
snakke med kvarandre
;
snakke på vegner av fleire
;
det er ikkje noko å snakke om
;
vi snakkar om alvorlege hendingar
skravle
Приклад
snakke i eit køyr
;
snakke seg frå noko
;
ho snakka uavbrote om barndomen sin
bruke taleevna si
Приклад
barnet kunne ikkje snakka enno
;
snakke russisk
;
snakke høgt
drøfte
Приклад
snakke forretningar
sladre
Приклад
dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko mektig
Приклад
snakk om flaks!
du snakkar om flott resultat!
Фіксовані вирази
snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere for saka si
seljarane er gode til å snakke for seg
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
vende seg til
politikaren snakkar til heile landet
irettesetje
det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Сторінка статті
tjo
2
II
вигук
Значення та вживання
utrop som uttrykkjer livsglede
Приклад
tjo hei!
brukt som substantiv:
under karnevalet var det mykje tjo og hei
Сторінка статті
1
2
3
…
8
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
8
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100