slite 2
slita
verb
Opphav
norrønt slítaTyding og bruk
- nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;skjemme, tære med mykje bruk
Døme
- slite klede og sko;
- målinga på huset var sliten (av);
- slite skulebenken – òg: gå på skule;
- slite ned, ut noko – nytte så lenge det er brukeleg;
- slite på den same frakken – bruke;
- slite på nervane – ta hardt på nervane
- i perfektum partisipp:
- slitne klede
- arbeide hardt, slepe (2, 2), streve
Døme
- slite seg opp den bratte bakken;
- slite og arbeide heile livet
- falle einskilde regndropar eller snøfjon
Faste uttrykk
- slite medplagast (til dømes med ein skade)
- slite seg utmiste helsa av hardt arbeid