sær
прикметник
Походження
norrønt sér, opphavleg ‘for seg, særskild’, dativ av refleksivt pronomen sikЗначення та вживання
- som merkjer seg ut;eigen, rar;spesiell
Приклад
- det var eit sært tilfelle;
- ha sære meiningar;
- vere sær av seg
- vanskeleg og gjere til lags;furten, grinete
Приклад
- vere sær og vanskeleg
- brukt som adverb: for seg sjølv;særskilt, utskilt
Приклад
- eg kan ikkje få det sær;
- leggje noko sær