Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

sær 1

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn		inkjekjønnbunden form
særsærtsæresære
Bøyningstabell for dette adjektivet (gradbøyning)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubunden form		superlativ
bunden form
særaresærastsæraste

Opphav

norrønt sér eigenleg ‘for seg, særskild’, dativ av refleksivt pronomen 3. person

Tyding og bruk

  1. som merkjer seg ut;
    • det var eit sært tilfelle;
    • ha sære meiningar;
    • vere sær av seg
  2. for seg sjølv, særskilt, utskilt
    • eg kan ikkje få det sær;
    • leggje noko sær