Nynorskordboka
nauv
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
nauv | nauvt | nauve | nauve |
ступені порівняння | ||
---|---|---|
вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
nauvare | nauvast | nauvaste |
Походження
truleg frå frisisk og lågtysk nau ‘knapp, skrinn’; same opphav som noggЗначення та вживання
Приклад
- vere nauv med maten;
- vere nauv på det
- som knapt rekk;snau, knapp
Приклад
- gje nauvt mål;
- ha nauvt med pengar
- brukt som adverb:
- det var nauvt han greidde det
- om vind: som er mest imot, slik at båtar må leggjast nær opp til vinden
- som toler lite;sær, vrang