Nynorskordboka
gnike, gnikke
gnika, gnikka
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å gnikaå gnike | gnikar | gnika | har gnika | gnik!gnika!gnike! |
å gnikkaå gnikke | gnikkar | gnikka | har gnikka | gnikk!gnikka!gnikke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
gnika + substantiv | gnika + substantiv | den/det gnika + substantiv | gnika + substantiv | gnikande |
gnikka + substantiv | gnikka + substantiv | den/det gnikka + substantiv | gnikka + substantiv | gnikkande |