Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

rasle

rasla

verb

Opphav

frå tysk, lydord

Tyding og bruk

  1. lage ein tørr, klanglaus lyd;
    Døme
    • det raslar i lauvet;
    • myntane rasla
  2. få noko til å gje frå seg ein tørr, låg lyd
    Døme
    • rasle med papir

Faste uttrykk

  • rasle med sabelen/sablane
    true med ufred
    • avisa raslar med sabelen;
    • presidenten raslar med sablane

tusse 3

tussa

verb

Opphav

samanheng med tos; tusle (2 og tysje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det tussar i høyet
  2. tulle seg bort
    Døme
    • gå berre og tusse
  3. i uttrykk

Faste uttrykk

sabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, truleg frå ungarsk av szabni ‘skjere’

Tyding og bruk

hoggvåpen med krum, einegga klinge (1
Døme
  • fekte med sabel

Faste uttrykk

  • rasle med sabelen/sablane
    true med ufred
    • avisa raslar med sabelen;
    • presidenten raslar med sablane

tysje

tysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þysja ‘ruse fram’; samanheng med tose (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det tys i krattet
  2. Døme
    • det tuste med maur

rasle med sabelen/sablane

Tyding og bruk

true med ufred;
Sjå: rasle, sabel
Døme
  • avisa raslar med sabelen;
  • presidenten raslar med sablane

krase

krasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

lydord med opphavleg tyding ‘krype, rasle’

Tyding og bruk

  1. slå eller klemme noko sund;
    knuse i betar
    Døme
    • få krasa ein finger;
    • ho krasa sigaretten ned i asfalten
  2. Døme
    • det krasar i grusen

puske

puska

verb

Tyding og bruk

  1. halde på med småarbeid;
    pusle (med)
    Døme
    • far min puskar med noko i hagen
  2. knette, rasle, røre på seg
    Døme
    • det var noko som puska i matbua

tuske 2

tuska

verb

Opphav

samanheng med tusle (2 og tysje

Tyding og bruk

  1. lyde veikt av noko(n) som rører seg;
    Døme
    • det tuskar i halmen
  2. gå smått, rusle, tusle
  3. halde moro, leike seg, fjase;
    Døme
    • tuske med jentene
  4. Døme
    • tuske med litt ymist

rusle 1

rusla

verb

Opphav

samanheng med rutle (2

Tyding og bruk

gje ein veik lyd;
rasle
Døme
  • det rusla ute i gangen

rassel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rasle

Tyding og bruk

raslande lyd;
rasling