Nynorskordboka
puske
puska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å puskaå puske | puskar | puska | har puska | pusk!puska!puske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| puska + substantiv | puska + substantiv | den/det puska + substantiv | puska + substantiv | puskande |
Tyding og bruk
- halde på med småarbeid;pusle (med)
Døme
- far min puskar med noko i hagen
- knette, rasle, røre på seg
Døme
- det var noko som puska i matbua