Nynorskordboka
knase
knasa
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knasaå knase | knasar | knasa | har knasa | knas!knasa!knase! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| knasa + substantiv | knasa + substantiv | den/det knasa + substantiv | knasa + substantiv | knasande |
Opphav
samanheng med knuseTyding og bruk
- knuse i små bitar
Døme
- ho knasa glaset
- lyde som om noko blir knust
Døme
- det knasar i grusen