Розширений пошук

127 результатів

Словник нюношка 127 oppslagsord

røyst

іменник жіночий

Походження

norrønt raust, samanheng med rausa ‘snakke’

Значення та вживання

  1. lyd som kjem frå taleorgana til menneske eller dyr;
    Приклад
    • han har ei djup røyst;
    • røystene frå distriktet må bli høyrde;
    • røysta frå samvitet plaga henne dag og natt
  2. (person eller instrument som har eit) eintonig parti i samsong eller samspel;
    Приклад
    • ein song for fire røyster
  3. votum som blir gjeve ved avrøystingar eller val;
    Приклад
    • framlegget vart vedteke mot ti røyster

røyste

røysta

дієслово

Походження

av røyst

Значення та вживання

gje røyst (3) i val eller røysting;
Приклад
  • han røysta Venstre i kommunevalet

ullvoren

прикметник

Значення та вживання

Приклад
  • ullvoren pels;
  • ei ullvoren røyst

ullen

прикметник

Значення та вживання

  1. som er av ull eller ser ut til å vere av ull;
    Приклад
    • ullen pels;
    • ein ullen genser
  2. krusa som saueull
    Приклад
    • ha ulle hår
  3. uklar, utydeleg;
    dunkel;
    vag
    Приклад
    • lufta var ullen av skodde;
    • han snakka med ullen røyst;
    • ho gav eit ulle svar;
    • partiet kjem med ulne utsegner
  4. Приклад
    • det var noko ulle ved forretningane hans

varm

прикметник

Походження

norrønt varmr

Значення та вживання

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Приклад
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader varmare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Приклад
    • ein varm genser
  3. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Приклад
    • måle himmelen i varme fargar
  4. prega av sterke kjensler
    Приклад
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  5. hjarteleg, kjenslefylt
    Приклад
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko
  6. fersk, ny
    Приклад
    • følgje eit varmt spor

Фіксовані вирази

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
    • eg byrja i går, så eg er ikkje heilt varm i trøya enno;
    • dei nye blir varme i trøya etter kvart
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

fonem

іменник середній

Походження

av gresk ‘lyd, røyst, tale’; av fon

Значення та вживання

i språkvitskap: språklyd som har tydingsskiljande funksjon om den blir bytta med ein annan;
til skilnad frå allofon og fon
Приклад
  • b og v er ulike fonem på norsk

fon

іменник чоловічий

Походження

av gresk phone ‘lyd, røyst’

Значення та вживання

i språkvitskap: minste lydlege segment i ei ytring;

skarp 2

прикметник

Походження

norrønt skarpr

Значення та вживання

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Приклад
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • hogge med den skarpaste øksa
  2. spiss, brå
    Приклад
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving;
    • skjere med ein skarpare vinkel
  3. klar og tydeleg;
    Приклад
    • skarpe andletsdrag;
    • gjere biletet litt skarpare;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Приклад
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Приклад
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Приклад
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Приклад
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Приклад
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Приклад
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Приклад
    • det gjekk i skarpt trav

Фіксовані вирази

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø

lys 2, ljos 2

прикметник

Походження

av dansk lys, norrønt ljóss; jamfør lys (1

Значення та вживання

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsett mørk
    Приклад
    • lyse sommarnetter;
    • den lysaste årstida;
    • midt på lyse dagen;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og triveleg
  3. om farge: som nærmar seg kvit;
    Приклад
    • lyse klede;
    • lys saus;
    • vere lys i huda;
    • ha lyst hår;
    • eg vil ha ein lysare farge
    • brukt som adverb:
      • ein vin med lys gul farge
  4. om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
    Приклад
    • snakke med lys røyst;
    • ho har ein lys sopran
  5. glad, lykkeleg;
    Приклад
    • ha eit lyst sinn;
    • han hadde eit lyst humør;
    • ha gode og lyse minne;
    • dei hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • sjå lyst på framtida;
      • no ser det ikkje lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Приклад
    • ha eit lyst hovud;
    • få ein lys idé;
    • ha sine lyse stunder

Фіксовані вирази

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge

tynn

прикметник

Походження

norrønt þunnr

Значення та вживання

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Приклад
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden;
    • isen er tynnare lenger ute
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Приклад
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Приклад
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • eg bad om å få den tynnaste målinga dei hadde
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Приклад
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Приклад
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Приклад
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Приклад
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Фіксовані вирази

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is