Nynorskordboka
tuba
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tuba | tubaen | tubaar | tubaane |
| tubaer | tubaene | ||
Opphav
latin av tubus ‘røyr’; same opphav som tubeTyding og bruk
stort messingblåseinstrument med djup tone