Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
onn
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫnn
Tyding og bruk
omfattande, årvisst utearbeid på ein gard
;
vinne
(
1
I)
Døme
drive på med onna
som etterledd i ord som
høyonn
skurdonn
våronn
periode da ein driv onnearbeid
Døme
det er midt i onna
hast, skunding
;
annsemd
Døme
eg har slik onn på meg
arbeidsvilje,
trott
Døme
det er ikkje noka onn med dei
Artikkelside
onnimellom
adverb
Tyding og bruk
i tida mellom
onnene
, særleg mellom våronna og slåtten
Artikkelside