Розширений пошук

161 результатів

Словник нюношка 161 oppslagsord

meining

іменник жіночий

Походження

av meine

Значення та вживання

  1. tanke, innhald, tyding (i eit ord, ei ytring, ei handling eller liknande);
    samanheng, plan, føremål
    Приклад
    • skjøne meininga i det som blir sagt;
    • i vid meining;
    • finne ei meining i tilværet;
    • det er inga meining i slikt!
    • er det meininga at eg skal vere med?
    • gjere noko i beste meining
  2. oppfatning, overtyding;
    Приклад
    • seie meininga si;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • det er berre éi meining om det

Фіксовані вирази

  • delte meiningar
    ulike, ofte motsette, meiningar
    • det er delte meiningar om den saka
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot

tenkje, tenke

tenkja, tenka

дієслово

Походження

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Значення та вживання

  1. binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
    Приклад
    • tenkje logisk;
    • tenkje seg til resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje;
    • det var rart, tenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkjande menneske;
      • tenkjande vesen
  2. rette medvitet mot noko
    Приклад
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje;
    • eg tenkjer ofte på deg;
    • tenkje bakover i tida;
    • ho kom til å tenkje på ei historie
  3. førestille seg
    Приклад
    • eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
    • ei slik løysing er lett å tenkje seg
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkt døme
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
    Приклад
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort
  5. ha omsorg eller tanke for
    Приклад
    • ikkje tenk på meg;
    • dei er gode til å tenkje på andre
  6. ha som synspunkt;
    Приклад
    • kva tenkjer du om saka?
    • ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
    • dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
  7. brukt for å uttrykkje overrasking
    Приклад
    • tenk det!
    • tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Фіксовані вирази

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
    • dei har tenkt til å gifte seg;
    • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • kunne tenkje seg
    ha hug til;
    ynskje seg
    • ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
    • eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar
  • tenkje gjennom
    gruble over noko;
    fundere på
    • tenkje gjennom spørsmålet;
    • ta seg tid til å tenkje gjennom saka
  • tenkje høgt
    snakke med seg sjølv;
    gje uformelt uttrykk for meininga si
    • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje over
    • vere merksam på
      • ein må tenkje over korleis ein snakkar
    • tenkje grundig på;
      gruble, fundere
      • tenkje over livet sitt
  • tenkje seg om
    grunde over noko i tankane;
    gruble, tenkje etter
    • tenkje seg om to gonger;
    • tenkje seg om før ein seier noko
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
  • vere tenkt til
    vere etla til;
    vere mynta på
    • pengane er tenkte til nye datamaskinar

resong

іменник чоловічий

Походження

frå fransk; jamfør resonnere

Значення та вживання

sunt vit;
fornuft, meining
Приклад
  • det fanst ikkje resong i framlegget

tekst

іменник чоловічий або жіночий

Походження

norrønt textr eller texti; av latin textus ‘vev’

Значення та вживання

  1. trykte eller skrivne ord sette saman i ein heilskap slik at det gjev meining, til dømes i ei bok, ein artikkel eller ein e-post;
    samanhengande mengd av skrivne ord
    Приклад
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete;
    • desse tekstane er uleselege;
    • skriv ein kort tekst om sommarferien din;
    • ein gresk tekst med omsetjing
  2. ord til ein melodi
    Приклад
    • ein popmelodi med norsk tekst
  3. utdrag frå Bibelen eller bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Приклад
    • teksten i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksten på førehand
  4. omsetjing eller attgjeving av tale i eit fjernsynsprogram, ein film eller liknande, som blir vist nedst på skjermen;
    til skilnad frå dubbing
    Приклад
    • filmen er på fransk med norske tekstar
  5. i typografi: stor skriftstorleik;
    20-punkts kegel

Фіксовані вирази

  • halde seg til teksten
    ikkje snakke seg vekk frå eit planlagt tema
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide

villfaring

іменник жіночий

Походження

av fare (2 og vill

Значення та вживання

rang tru eller meining
Приклад
  • rettsvillfaring;
  • byggje på ei gammal villfaring;
  • religiøs, politisk villfaring

spørjeundersøking

іменник жіночий

Значення та вживання

(større) undersøking der ei gruppe menneske blir spurde om eit eller fleire emne, ofte knytt til meining eller levemåte;
Приклад
  • ei spørjeundersøking om levevilkåra til folk;
  • i spørjeundersøkinga vart to tusen personar spurd om treningsvanane sine

standpunkt

іменник середній

Значення та вживання

  1. oppfatning eller meining (2) om eit særskild tema, spørsmål eller liknande;
    Приклад
    • ta standpunkt til noko;
    • kva standspunkt har statsministeren til denne saka?
    • ho endrar aldri standpunktet sitt
  2. nivå av kunnskap til ein person på eit gjeve tidspunkt;
    Приклад
    • eleven fekk fire i standpunkt

sta

прикметник

Походження

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Значення та вживання

  1. om trekkdyr: som ikkje vil røre seg;
    som ikkje vil rikke seg av flekken
    Приклад
    • den sta hesten ville ikkje dra lasset;
    • det staaste muleselet i stallen
  2. om menneske: som held fast på meining eller handlemåte, og ikkje vil endre den;
    Приклад
    • ho er sta og held på sitt;
    • vere sta på noko

Фіксовані вирази

  • sta som eit esel
    særs sta
    • far er sta som eit esel

spå 2

дієслово

Походження

norrønt spá; samanheng med latin specere ‘sjå’

Значення та вживання

  1. seie føreåt kva som skal hende i framtida (på grunn av overnaturlege evner)
    Приклад
    • ei kjerring for rundt og spådde folk;
    • profeten spådde endetida;
    • spå i kaffigrut;
    • kva spår stjernene om framtida mi?
  2. bere bod om;
    Приклад
    • ho blir spådd ei stor framtid;
    • det er spådd snø til natta;
    • det spår regn når svalene flyg lågt
  3. ha ei viss meining;
    tru, rekne med
    Приклад
    • eg spår ho er komen

spørje

spørja

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt spyrja ‘følgje spor, granske’

Значення та вживання

  1. vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
    Приклад
    • «kjem du snart heim?» spurde faren;
    • ho spør korleis vêret er;
    • han spør etter vegen;
    • ho har spurt om vi dreg på hytta snart
  2. be om informasjon, meining, råd, lov eller liknande
    Приклад
    • ho spør om hjelp;
    • han spurde seg fri frå skulen;
    • du må spørje mor di om lov;
    • spør du meg, er boka fantastisk
  3. stille spørsmål ved eksamen eller liknande;
    Приклад
    • ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen;
    • læraren spør alle i leksa

Фіксовані вирази

  • spør om
    brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
    gjett om, du kan tru at
    • spør om eg var glad!
    • spør om han vart overraska
  • spørje nytt
    spørje etter nyhende
    • ho spør nytt frå heimbygda
  • spørje og grave
    spørje mykje
    • ungane spurde og grov
  • spørje seg fram
    komme fram til eit mål, eit svar og liknande ved å spørje andre
    • dei spurde seg fram til hotellet;
    • du må spørje deg fram til kunnskapen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • spørje seg sjølv
    fundere på sjølv;
    grunde på
    • eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
  • spørje til råds
    be om råd eller hjelp frå nokon
    • han spurde mor si til råds
  • spørje ut
    stille mange og grundige spørsmål om noko;
    forhøyre
    • aktor spurde ut vitnet;
    • da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra