Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2057
oppslagsord
lågtysk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
(
2
II)
Tyding og bruk
nordtysk språk eller dialekt
;
nedertysk
(
1
I)
,
platt-tysk
(
1
I)
;
til skilnad frå
høgtysk
(
1
I)
Døme
hanseatane brukte lågtysk som skriftmål
Artikkelside
lågtysk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld eller skriv seg frå Nord-Tyskland
Døme
lågtyske lånord i norsk
Artikkelside
dukke
dukka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
dykke
Tyding og bruk
bøye
eller
huke seg ned
Døme
dukke for slaget
duppe ned i
eller
under vatn
Døme
dukke nokon under
;
dukke seg i sjøen
setje grundig på plass, lekse opp for, audmjuke
Døme
dukke nokon med bitande svar
søkkje seg, gå under vatn
;
dykke
Døme
ubåten dukka
;
dukke etter
Faste uttrykk
dukke opp/fram
kome til syne, vise seg
han dukka opp i nitida
;
gamle minne dukka fram
;
det har dukka opp ein uheldig situasjon
dukke ned i
fordjupe seg i
dukke ned i detaljar
dukke under
gå til grunne
;
gå
konkurs
(
1
I)
dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under
;
stadig fleire verksemder dukka under
dukke unna
halde seg unna, unngå
ho rakk å dukke unna ballen
;
han dukka unna dei nærgåande spørsmåla
Artikkelside
beslå
verb
Vis bøying
Uttale
beslåˊ
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje
beslag
(1)
på
Døme
beslå skrinet med jern
;
beslå hesten
–
setje hestesko på hesten
brukt som adjektiv
ei beslått kiste
rulle (eit segl) saman på
råa
(
2
II)
og surre det med
beslag
(4)
Døme
beslå fokka
Artikkelside
ratt
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
rat
‘hjul’
Tyding og bruk
styrehjul på fartøy
eller
køyretøy
Døme
føraren vrir på rattet
Faste uttrykk
bak/ved rattet
i førarsetet
sitje bak rattet
;
setje seg bak rattet i ein traktor
;
sovne ved rattet
ha ei hand på rattet
vere med og bestemme
Artikkelside
kloster
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klaustr
,
gjennom
gammalengelsk
og
lågtysk
kloster
;
frå
latin
claustrum
‘stengsel’, av
claudere
‘stengje’
Tyding og bruk
hus der eit samfunn av munkar
eller
nonner held til
Døme
eit gammalt kloster
;
vitje eit katolsk kloster
samfunn der munkar
eller
nonner lever etter sams reglar
Døme
klosteret åtte fleire gardar
Faste uttrykk
gå i kloster
bli munk eller nonne
halde seg for seg sjølv
;
stengje seg ute frå verda
Artikkelside
rake
4
IV
raka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘nå, råke’
Tyding og bruk
kome ved, gjelde
Døme
det rakar deg ikkje
Artikkelside
samvit
,
samvett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, etter
latin
conscientia
‘medvit’
;
jamfør
norrønt
samvizka
‘medvit, samvit’
Tyding og bruk
medvit om kva som er rett
eller
urett, i samfunnet eller mellom menneske
;
kjensle av kva ein bør
eller
ikkje bør gjere
Døme
ha godt
samvit
;
ha dårleg
samvit
;
sosialt
samvit
;
ho hadde eit vake
samvit
;
eg har ikkje
samvit
til å gå frå han
Faste uttrykk
ha noko på samvitet
vere ansvarleg for noko kritikkverdig, ofte ulovleg
;
vere skuldig i noko
geriljaen hadde mange menneskeliv på samvitet
vere opphavet til noko
ho har fleire bøker på samvitet
på ære og samvit
brukt som høgtideleg lovnad
eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
Artikkelside
samansurium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
omlaging etter
latin
av
lågtysk
sammelsuur
, ‘sur rett av ymse matrestar’
Tyding og bruk
rotete blanding
Døme
interiøret var eit samansurium utan like
;
eit samansurium av mange umogne tankar
Artikkelside
grense
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
lågtysk
,
frå
slavisk
;
jamfør
russisk
gran
‘grense’
Tyding og bruk
skiljelinje mellom geografiske område,
til dømes
mellom statar, fylke, eigedomar
Døme
grensa mellom Noreg og Sverige
;
bu nær grensa
;
gå opp grensene mellom eigedomane
som etterledd i ord som
fiskerigrense
landegrense
riksgrense
tenkt linje mellom ulike tilstandar
Døme
grensa mellom rett og urett
;
dette ligg på grensa til det absurde
punkt ein ikkje kan eller bør overskride
Døme
oppføre seg på grensa til det useriøse
;
nå grensa for det ein kan tole
;
på grensa til å vere ærekrenkjande
;
halde seg innanfor visse grenser
;
det får vere grenser for tull
;
det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser
som etterledd i ord som
aldersgrense
fartsgrense
smertegrense
Faste uttrykk
flytte grenser
endre eller få nokon til å endre oppfatning
denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
gå over alle grenser
gå for vidt
grådigskapen går over alle grenser
setje grenser
bestemme kva som er akseptabelt
setje grenser for kva barna skal få gjere
bestemme kva som er mogleg
berre fantasien set grenser
sprengje grenser
overgå det ein kunne før
;
utvide innsikta eller liknande
ungdomar er opptekne av å sprengje grenser
;
ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 206
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100