Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
62 результатів
Словник нюношка
62
oppslagsord
kulde
іменник
чоловічий або жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
kuldi
Значення та вживання
det å vere kald
;
låg temperatur
;
kaldt vêr
Приклад
frost og kulde
;
20 graders kulde
avvisande haldning
;
mangel på
varme
(
1
I
, 3)
;
kjensleløyse
Приклад
vere omgjeven av kulde
;
bli møtt med kulde
Сторінка статті
snæken
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
om kulde, vind: bitande,
kald
Сторінка статті
skjelve
skjelva
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
skjalfa
Значення та вживання
om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt
eller liknande
;
bivre
,
dirre
,
riste
(
3
III
, 2)
Приклад
fryse så ein skjelv
;
hendene skalv
;
hunden skalv av skrekk
brukt som adjektiv:
den skjelvande røysta var knapt høyrleg
;
han la eit teppe om den skjelvande kroppen
rykkje fort att og fram, opp og ned
;
dirre, riste,
skake
(1)
Приклад
bakken skjelv under oss
;
lauvet skalv i vinden
Фіксовані вирази
skjelve i buksene
vere redd
mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
skjelve i knea
vere redd
skjelve som eit ospelauv
skjelve kraftig
han var i sjokk og skalv som eit ospelauv
Сторінка статті
tann
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
tǫnn
Значення та вживання
hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
Приклад
trekkje ei tann
;
ha vondt i tanna
;
kvite tenner
;
ha hol i tennene
;
smile med tennene
;
setje tennene i noko
tagg
(
1
I
, 2)
på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag
eller liknande
Приклад
ei sag med skarpe tenner
Фіксовані вирази
auge for auge, tann for tann
hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
bite i hop tennene
ta seg saman
;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
flekkje tenner
vise tanngarden for å verke trugande
ein ulv som flekkjer tenner
føle nokon på tennene
undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
duellantane følte kvarandre på tennene
få blod på tann
bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
hakke tenner
skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
halde tann for tunge
teie
lære seg å halde tann for tunge
med samanbitne tenner
med ei viss
motvilje
eller bitterheit
seie noko med samanbitne tenner
;
gå med på avtala med samanbitne tenner
rusta til tennene
fullt utstyrt (med våpen)
setje tennene i
ete
(
2
II
, 1)
setje tennene i bagetten
gå i gong med noko (nytt)
setje tennene i eit nytt prosjekt
skjere tenner
gnisse tennene mot kvarandre
skjere tenner som liten
føle motvilje eller uro over noko
eg skjer tenner berre av tanken
tennene på tørk
brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
ein ungdom med tennene på tørk
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann
;
dei er prega av tidas tann
vise tenner
hevde seg
;
vise styrke
vise tenner i maktkampen
;
laget har byrja å vise tenner
væpna til tennene
svært godt utstyrt
eller
førebudd
Сторінка статті
øyrebeskyttar
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
bøyel til å spenne over hovudet med dekke for øyra til vern mot støy
breidt band eller bøyel med klaffar til å verne øyra mot kulde
Сторінка статті
blå
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
blár
‘blå, mørk, svart’
Значення та вживання
som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
Приклад
blå himmel
;
blå jakke
;
blå bil
;
blå auge
;
fryse så ein er blå i andletet
;
slå seg både gul og blå
politisk konservativ
;
høgreorientert
;
til skilnad frå
raud
(2)
Приклад
ei blå regjering
;
vere politisk blå
som er knytt til kulde og kuldegrader
Приклад
strålande sol og blått føre
;
det var blå grader og gnistrande skiføre
brukt som substantiv:
kuldegrad
Приклад
det var 15 blå ute
forsterkande
:
rein
(
3
III
, 6)
,
skir
;
berre
Приклад
dei sprang på blåe livet
ung
,
veik
(
2
II)
Приклад
vere berre blåe barnet
Фіксовані вирази
bli blå for
vere viss på ikkje blir noko av
;
ikkje lukkast i
blå resept
resept
for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
blå tone
tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke
tersen
(
1
I)
eller
septimen
, særleg i jazz og blues
publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
blått blod
brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
ha blått blod i årene
;
ei kvinne av blått blod
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
i det blå
i det uvisse
ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå
;
ombyggingsplanane er skotne ut i det blå
Сторінка статті
streng
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
same opphav som
strang
;
samanheng
med
streng
(
1
I)
Значення та вживання
hard
(3)
og nådelaus
;
urokkeleg, stri
Приклад
vere ei streng mor
;
vere streng, men rettferdig
;
få ei streng straff
;
setje strenge krav til seg sjølv
;
vere under strengt vakthald
brukt som
adverb
:
dømme nokon strengt
;
sjå strengt på nokon
hard
(5)
;
barsk, sterk
;
slitsam
Приклад
strenge vintrar
;
streng kulde
;
ta ein streng slankekur
;
ha ei streng teneste
absolutt
(
2
II
, 1)
,
vilkårslaus
Приклад
med streng konsekvens
brukt som
adverb
:
halde strengt på tradisjonane
;
her er røyking strengt forbode
Фіксовані вирази
strengt teke
i røynda
;
sant å seie
;
eigenleg
(3)
,
faktisk
(2)
Сторінка статті
riste
3
III
rista
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hrista
Значення та вживання
føre
eller
rykkje fort att og fram eller opp og ned
;
skake
Приклад
riste på hovudet
;
riste teppe
;
riste nokon vaken
skjelve
,
bivre
Приклад
riste av kulde
Фіксовані вирази
riste av seg
fri seg frå (forfølgjarar)
Сторінка статті
kjenne
2
II
kjenna
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
kenna
;
samanheng med
kunne
(
2
II)
Значення та вживання
vite kven nokon er, identifisere
;
vite om noko
;
vere godt inne i
Приклад
kjenne nokon godt
;
kjenne nokon på stemma
;
dei kjenner si plikt
;
ho kjende han att
;
dei kjende til saka
oppfatte med sansane
;
merke,
føle
(
1
I
, 2)
, bli var
Приклад
kjenne kulde
;
dei kjende målingslukt
;
ho kjenner seg kvalm
sanse inni seg
;
oppleve
(2)
,
føle
(
1
I
, 3)
Приклад
kjenne sorg
;
han kjenner på eit sinne
;
ho kjende seg nøydd til å gripe inn
;
få kjenne følgjene av det ein har gjort
røre ved, ta på,
føle
(
1
I
, 1)
;
undersøkje, prøve
Приклад
kjenne på tøykvaliteten
;
kjenne nokon på pulsen
;
dei har kjent på ølet
døme
(
2
II
, 1)
;
rekne for
Приклад
bli kjend skuldig
Фіксовані вирази
kjenne etter
undersøkje med sansar eller kjensler
kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
kjenne på seg
ha ei førekjensle om noko
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
Сторінка статті
hakke
2
II
hakka
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
hacken
Значення та вживання
hogge
eller
pikke gong på gong (i
eller
på noko med skarp reiskap)
Приклад
hønene hakkar på kvarandre
;
hakke med kniven i ein planke
;
hakke hol på isen
dele i småbitar
;
karve
(
3
III
, 1)
Приклад
hakke persille
;
hakke sund noko
;
hakke opp noko
lyde ujamt eller støytvis
Приклад
motoren harka og hakka
;
dei stotra og hakka
i handarbeid:
hekle
(
3
III)
på ein spesiell måte
Фіксовані вирази
hakke på nokon
stadig kritisere eller småskjenne på nokon
hakke tenner
skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
Сторінка статті
1
2
3
4
5
6
7
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
5
6
7
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100