Avansert søk

Nynorskordboka 60 oppslagsord

kulde

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt kuldi

Tyding og bruk

det å vere kald;
låg temperatur;
kaldt vêr
Døme
- frost og kulde;
- 20 graders kulde
avvisande haldning;
mangel på varme (1, 3);
kjensleløyse
Døme
- vere omgjeven av kulde;
- bli møtt med kulde

blå 2

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Tyding og bruk

som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
Døme
- blå himmel;
- blå jakke;
- blå bil;
- blå auge;
- fryse så ein er blå i andletet;
- slå seg både gul og blå
politisk konservativ;
høgreorientert;
til skilnad frå raud (2)
Døme
- ei blå regjering;
- vere politisk blå
som er knytt til kulde og kuldegrader
Døme
- strålande sol og blått føre;
- det var blå grader og gnistrande skiføre
brukt som substantiv: kuldegrad
Døme
- det var 15 blå ute
forsterkande: rein (3, 6), skir;
berre
Døme
- dei sprang på blåe livet
ung, veik (2
Døme
- vere berre blåe barnet

Faste uttrykk

bli blå for
vere viss på ikkje blir noko av;
ikkje lukkast i
blå resept
resept for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
blå tone
tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
blått blod
brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
ha blått blod i årene;
ei kvinne av blått blod
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
i det blå
i det uvisse
ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå;
ombyggingsplanane er skotne ut i det blå

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang; samanheng med streng (

Tyding og bruk

hard (3) og nådelaus;
urokkeleg, stri
Døme
- vere ei streng mor;
- vere streng, men rettferdig;
- få ei streng straff;
- setje strenge krav til seg sjølv;
- vere under strengt vakthald
- brukt som adverb:
  dømme nokon strengt;
  sjå strengt på nokon
hard (5);
barsk, sterk;
slitsam
Døme
- strenge vintrar;
- streng kulde;
- ta ein streng slankekur;
- ha ei streng teneste
absolutt (2, 1), vilkårslaus
Døme
- med streng konsekvens
- brukt som adverb:
  halde strengt på tradisjonane;
  her er røyking strengt forbode

Faste uttrykk

strengt teke
i røynda;
sant å seie;
eigenleg (3), faktisk (2)

riste 3

rista

verb

Opphav

norrønt hrista

Tyding og bruk

føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
skake
Døme
- riste på hovudet;
- riste teppe;
- riste nokon vaken
skjelve, bivre
Døme
- riste av kulde

Faste uttrykk

riste av seg
fri seg frå (forfølgjarar)

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (

Tyding og bruk

vite kven nokon er, identifisere;
vite om noko;
vere godt inne i
Døme
- kjenne nokon godt;
- kjenne nokon på stemma;
- dei kjenner si plikt;
- ho kjende han att;
- dei kjende til saka
oppfatte med sansane;
merke, føle (1, 2), bli var
Døme
- kjenne kulde;
- dei kjende målingslukt;
- ho kjenner seg kvalm
sanse inni seg;
oppleve (2), føle (1, 3)
Døme
- kjenne sorg;
- han kjenner på eit sinne;
- ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
- få kjenne følgjene av det ein har gjort
røre ved, ta på, føle (1, 1);
undersøkje, prøve
Døme
- kjenne på tøykvaliteten;
- kjenne nokon på pulsen;
- dei har kjent på ølet
døme (2, 1);
rekne for
Døme
- bli kjend skuldig

Faste uttrykk

kjenne etter
undersøkje med sansar eller kjensler
kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
kjenne på seg
ha ei førekjensle om noko
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
Døme
- hønene hakkar på kvarandre;
- hakke med kniven i ein planke;
- hakke hol på isen
dele i småbitar;
karve (3, 1)
Døme
- hakke persille;
- hakke sund noko;
- hakke opp noko
lyde ujamt eller støytvis
Døme
- motoren harka og hakka;
- dei stotra og hakka
i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

hakke på nokon
stadig kritisere eller småskjenne på nokon
hakke tenner
skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre

fryse 2

frysa

verb

Opphav

norrønt frjósa

Tyding og bruk

bli til is, bli dekt av is, stivne av frost;
bli frostskadd, lage tele
Døme
- vatnet fraus til is;
- elva har frose att;
- vassrøyra kan fryse sund
få til å fryse (2, 1);
kjøle ned noko til temperatur under frysepunktet til konservering;
djupfryse
Døme
- fryse ned fisken
i overført tyding: stoppe noko, halde i ei uendra stode;
leggje på is
Døme
- fryse fast prisane;
- fryse kapitalen;
- fryse avtala inntil vidare
bli plaga av kulde, vere frosen (2)
Døme
- fryse på føtene;
- hutre og fryse;
- fryse seg i hel;
- fryse fingrane blå
i overført tyding: skjelve som av kulde, grøsse
Døme
- eg frys når eg tenkjer på det

Faste uttrykk

fryse biletet
om film: stogge, setje på pause
fryse biletet og analysere omgjevnadene
fryse fast
låse seg fast, ikkje vere til å endre; jamfør fastfrosen
hjula fraus fast i bakken;
skriket fraus fast i halsen
fryse inne
verte omringa av is, særleg om båt
fryse på
gå mot frost (ute);
bli tele eller rim (på bakken)
fryse til
- bli heilt dekt med is eller bli stiv som is
  vatnet fraus til
- i overført tyding: bli heilt urørleg
  han fraus til da dei ropte på han
fryse ut
vere kjølig og avvisande mot nokon
dei fraus henne fullstendig ut
når helvete frys til is
aldri eller med svært lite sannsyn
dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is

vinterkrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krig om vinteren (med kulde og snø)

Døme

vinterkrigen i Finland 1939–40

vinterisolere

vinterisolera

verb

Tyding og bruk

isolere (4) eit bygg mot kulde på vinteren

brukt som adjektiv:
- ei vinterisolert hytte

øyrebeskyttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bøyle til å spenne over hovudet med dekke for øyra til vern mot støy
breidt band eller eller bøyle med klaffar til å verne øyra mot kulde

Side 1 av 6

Resultat per side: