Nynorskordboka
streng 2
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
streng | strengt | strenge | strenge |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
strengare | strengast | strengaste |
Opphav
same opphav som strang eigenleg ‘spent, stiv’; samanheng med streng (1Tyding og bruk
Faste uttrykk
- strengt tekei røynda;
sant å seie;
eigenleg (3), faktisk (2)