Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
220 treff

Nynorskordboka 220 oppslagsord

institusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør instituere

Tyding og bruk

  1. tilhøve som er regulert av sedvane eller lov i eit samfunn;
    Døme
    • ekteskapet som institusjon
  2. organisert verksemd som tek hand om visse oppgåver i samfunnet;
    Døme
    • offentlege institusjonar
  3. stad der ei gruppe med særlege behov bur eller oppheld seg og til dømes får tilbod om behandling
    Døme
    • ein institusjon for alkoholskadde;
    • dei eldre bør kunne velje om dei skal bu heime eller på institusjon
Artikkelside

tuktemeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller institusjon som straffar nokon;
Døme
  • bruke religion som tuktemeister
Artikkelside

tuktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller institusjon som straffar nokon
Døme
  • ein angrande tuktar
Artikkelside

TV, tv

substantiv hankjønn

Uttale

teˋve

Opphav

forkorting for televisjon

Tyding og bruk

  1. elektrisk system for overføring av (levande) bilete (med lyd) over lengre avstandar;
    Døme
    • sende noko på tv
  2. institusjon som driv med tv (1);
  3. fjernsynssending, tv-program
    Døme
    • ho var på tv i går
  4. fjernsynsmottakar
    Døme
    • kjøpe tv;
    • slå av tv-en;
    • farge-tv
Artikkelside

skipskontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilsyn med at skip og utrustinga deira er sjøføre
  2. offentleg institusjon som driv skipskontroll (1)
Artikkelside

skipar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skipari; av skipe (2

Tyding og bruk

person, lag, institusjon og liknande som står føre eller organiserer noko;
Døme
  • dei er skiparane av festivalen
Artikkelside

scientologikyrkje, sientologikyrkje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

største og viktigaste institusjon i scientologien
Døme
  • han vart verva til scientologikyrkja;
  • i Noreg har ikkje scientologikyrkja status som sjølvstendig religion
Artikkelside

trassat

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør trassere

Tyding og bruk

person eller institusjon som betaler ein veksel (1) på bestilling frå ein trassent;
jamfør trassere
Artikkelside

tenestefrimerke, tenestfrimerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: eige frimerke som berre statleg eller kommunal institusjon kunne bruke
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. handling som er til hjelp;
    Døme
    • gjere nokon ei teneste;
    • be om ei teneste
  2. det å ha stilling på ein arbeidsplass;
    Døme
    • møte til teneste;
    • melde seg til teneste;
    • slutte i aktiv teneste;
    • pensjonere seg etter lang og trufast teneste
  3. grein innanfor statsapparat eller større institusjon
    Døme
    • jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
  4. kortord for militærteneste;
    Døme
    • gjere teneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1), eller vare (1 som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
    Døme
    • selje tenestene sine;
    • sikre gode offentlege tenester;
    • ha forskjellige tenester innan oppussing
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
    Døme
    • vere til teneste for andre;
    • eit liv i teneste for idretten
  7. dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver;
    Døme
    • lansere ei ny teneste for nettbank;
    • refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • hemmeleg teneste
    etterretningsteneste
    • dei hemmelege tenestene i Noreg
  • ivrig i tenesta
    som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
    • sjåføren blei for ivrig i tenesta
  • stå til teneste
    stå til rådvelde for å hjelpe til
    • mora stod alltid til teneste for dottera si
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen
Artikkelside
Side 1 av 22