Nynorskordboka
institusjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein institusjon | institusjonen | institusjonar | institusjonane |
Opphav
frå latin; jamfør instituereTyding og bruk
- organisert verksemd som tek hand om visse oppgåver i samfunnet;
Døme
- offentlege institusjonar
- som etterledd i ord som
- kredittinstitusjon
- statsinstitusjon
- stad der ei gruppe med særlege behov bur eller oppheld seg og til dømes får tilbod om behandling
Døme
- ein institusjon for alkoholskadde;
- dei eldre bør kunne velje om dei skal bu heime eller på institusjon
- som etterledd i ord som
- daginstitusjon
- helseinstitusjon