Avansert søk

Nynorskordboka 24 oppslagsord

ingeniør

substantiv hankjønn

Uttale

insjeniøˊr

Opphav

frå fransk, av mellomalderlatin ingenium ‘(krigs)maskin’; av latin ingenium ‘huglag, skarpsinn, oppfinningsevne’

Tyding og bruk

person med høgare teknisk utdanning;

forkorta ing.;

jamfør sivilingeniør

teknikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av teknikk

Tyding og bruk

fagperson med teknisk utdanning og som gjer dei tekniske delane av eit fag eller yrke;
jamfør ingeniør
- - laboratorieteknikar
  - lydteknikar
  - tannteknikar
person som utfører noko med stor praktisk dugleik
Døme
- som fotballspelar er han ein glimrande teknikar

skipsingeniør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ingeniør som er utdanna til å konstruere og byggje skip

vidareutdanne

vidareutdanna

verb

kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

gje tilleggsutdanning

Døme

vidareutdanne arbeidskrafta i kommunen

Faste uttrykk

vidareutdanne seg
utdanne seg videre
han er i ferd med å vidareutdanne seg til fysioterapeut;
eg vidareutdanna meg til ingeniør

VVS-ingeniør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ingeniør med kompetanse i varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk;

jamfør VVS

vidareutdanne seg

Tyding og bruk

utdanne seg videre;

Sjå: vidareutdanne

Døme

han er i ferd med å vidareutdanne seg til fysioterapeut;
eg vidareutdanna meg til ingeniør

svakstraumsingeniør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ingeniør med svakstraum som fag

sterkstraumsingeniør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ingeniør med sterkstraum som fag

mutter 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør fatter

Tyding og bruk

Døme

mutter, kan eg låne jakka di?
mutteren er ingeniør

ing.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for ingeniør

Side 1 av 3

Resultat per side: