Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2 treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
hustelefon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg om eldre forhold: telefonanlegg mellom ymse stader i same huset
fasttelefon
Artikkelside
telefon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
fransk
;
av
tele-
(1)
og
-fon
(
1
I)
Tyding og bruk
apparat til å ta imot og sende lyd
eller
tale over lengre avstandar
;
telefonapparat
Døme
felttelefon
;
hustelefon
;
mobiltelefon
;
leggje inn, få telefon
;
det ringjer i telefonen
;
telefonen ringjer
;
ta telefonen
;
snakke i telefonen
anlegg med leidningsnett og stasjonar for overføring av lyd
eller
tale over lengre avstandar
;
telefonanlegg
Døme
trådlaus telefon
;
staden hadde nyleg fått telefon
samtale i telefon (1)
;
telefonsamtale
Døme
ta, tinge, vente på ein telefon
Artikkelside