Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

gruvegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gang (7) i gruve (

Døme

pumpe vatn ut av gruvegangane

mine 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå keltisk ‘malm’

Tyding og bruk

gruve (1, gruvegang, sjakt
sprengladning med tennmekanisme i ein behaldar som eksploderer ved støyt, trykk eller annan påverknad
Døme
- leggje ut miner;
- skipet gjekk på ei mine;
- drivande miner er farlege for skipsfarten
- - landmine
  - sjømine

stoll

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Stollen ‘stolpe (i gruvegang)'

Tyding og bruk

vassrett gruvegang, til skilnad frå sjakt

ort 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ort (

Tyding og bruk

gruvegang som ikkje munnar ut i dagen

drift

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (

Tyding og bruk

det å halde i gang eit selskap, ein institusjon eller liknande;
verksemd (1), aktivitet (1)
Døme
- stå for den daglege drifta;
- vere i drift;
- stanse drifta;
- dyr i drift;
- drifta av ferjesambandet
- - fabrikkdrift
  - gardsdrift
  - gruvedrift
driv (1, kraft (1, 4)
Døme
- det er slik drift i han!
medfødd drivkraft (2) for åtferd;
lyst (1), instinkt, trong (1, 2)
Døme
- gjere noko av eiga drift;
- følgje driftene sine
- - kjønnsdrift
  - seksualdrift
flokk med dyr som flyttar seg samla
Døme
- ei drift av reinsdyr
det å drive (3, 2);
ukontrollert rørsle på grunn av straum eller vind
Døme
- skipet kom i drift i uvêret;
- det var stor drift i isflaka
gruvegang

Faste uttrykk

i drift
som har mista den sosiale og moralske forankringa
sårbare ungdommar i drift;
politiet møter ofte ungdom i drift