grime 1
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt grímaTyding og bruk
- hovudlag (1) av reimar eller band, særleg brukt til å leie etter
Døme
- setje grime på hesten
- strime i andletet
Døme
- ha grimer av sot
- karm, ramme (til ymse føremål);grunnstokkar i ei trebygning