Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
683 treff
Nynorskordboka
683
oppslagsord
gjekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gikkr
,
frå
lågtysk
;
truleg
samanheng
med
geie
og
gigle
Tyding og bruk
narr
(2)
;
tosk
skjemtegauk
;
ertekrok
spas
, erting
avtrekkjar på gevær
Artikkelside
gjekke
gjekka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
narre
;
erte
;
spotte
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
mørkt som i ein sekk
Tyding og bruk
veldig mørkt,
bekmørkt
;
Sjå:
sekk
Døme
da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
Artikkelside
seglskutetid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
bunden form
eintal: perioden mellom 1400 og byrjinga av 1900-talet då transporten hovudsakleg gjekk med
seglskuter
Døme
dampskipa gjorde slutt på seglskutetida
Artikkelside
sigerspall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
pall
Tyding og bruk
lita trapp eller oppbygning der dei (tre) beste i ein konkurranse står under medalje- og premieutdeling
Døme
vinnaren gjekk opp på sigerspallen
Faste uttrykk
kome/vere på sigerspallen
vinne
medalje
i ein konkurranse
alpinisten er på sigerspallen
;
eg satsar på å kome på sigerspallen
tapetsere sigerspallen
ta dei tre første plassane i ein konkurranse
nordmennene tapetserte sigerspallen
vere øverst på sigerspallen
vinne
;
vere den beste i noko
Artikkelside
sekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sekkr
;
av
latin
saccus
Tyding og bruk
større pose eller behaldar av strie, plast, papir
eller liknande
brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
Døme
ein sekk med mjøl
;
fylle sekken med klede
;
ein sekk med poteter
som etterledd i ord som
havresekk
mjølsekk
søppelsekk
pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med
beremeis
og eit lokk
Døme
ho tok sekken på ryggen og la i veg
;
reimane på sekken gnog på skuldrene
som etterledd i ord som
ryggsekk
svipptursekk
mengd som får rom i ein
sekk
(1)
Døme
ein sekk mjøl
klesplagg som sit laust på kroppen
Døme
denne kjolen er ein sekk
;
ho likte å gå rundt i ein sekk heime
uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
Døme
tilskota er samla i ein stor sekk
brukt som etterledd inemningar for poseliknande organ eller holrom i kropp
i ord som
hårsekk
magesekk
brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom
i ord som
kimsekk
Faste uttrykk
i både pose og sekk
meir enn ein kunne håpe eller rekne med
her får kjøparen i både pose og sekk
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli
snytt
(1)
gjere eit dårleg kjøp
kle seg i sekk og oske
(opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
mørkt som i ein sekk
veldig mørkt,
bekmørkt
da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysning
som sleppt ut av ein sekk
plutseleg og kraftig
stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside
seie
seia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
segja
Tyding og bruk
uttrykkje med ord eller tale
;
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
1
I
, 1)
Døme
ho seier at det regnar
;
vil du seie noko?
han sa god natt
;
ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
fortelje
;
melde
(
3
III
, 2)
,
varsle
(1)
Døme
folk seier han drikk
;
ikkje sei det til nokon
;
dei seier at det spøkjer her
;
kan du seie at eg kjem for seint i dag?
uttrykkje
(2)
;
bety
Døme
kva vil kunstnaren seie med dette verket?
dette sa meg ingenting
gje ei personleg fråsegn
;
hevde, meine
Døme
kva seier du til dette?
eg kan ikkje seie eg liker det
;
kva vil folk seie?
avtale
(
2
II
, 1)
, fastsetje
Døme
så seier vi 1500 kr for arbeidet
;
lat oss seie det slik
gje lyd
;
sende ut lyd
Døme
bang, sa geværet
;
grisen seier nøff
spå
;
varsle
Døme
det gjekk som han sa
;
var det ikkje det eg sa!
det er ikkje godt å seie kva ho meiner
Faste uttrykk
det vil seie
med andre ord
;
det inneber
;
forkorta
dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd?
du kan så seie
det har du rett i
for å seie det med
for å
sitere
for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen
;
det er ho som har noko å seie i denne bygda
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
seie av
fortelje, melde
;
varsle noko
du får seie av når du vil gå
seie fram
presentere eit dikt, ein bøn
eller liknande
utanåt
;
deklamere
(1)
seie fram eit dikt
seie frå
gje beskjed om
;
fortelje til nokon
har du sagt frå om møtet i morgon?
eg seier frå når eg går
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
seie føre
rettleie, lære
;
instruere
ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
seie ja
vere samd, godkjenne
seie opp
avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
eg har sagt opp jobben min
avslutte eller avbestille eit
abonnement
, ein kontrakt
eller liknande
ho sa opp avisa
seie på
innvende mot
;
kritisere, utsetje på
kvaliteten var det ingenting å seie på
;
ho hadde lite å seie på innsatsen
;
denne oppgåva var det mykje å seie på!
seie til
gje beskjed om
;
fortelje, melde
;
seie frå
du må seie til kor du går
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten
;
eg har, som sagt, nett flytta
som sagt, så gjort
slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
stutt/kort sagt
i samandrag
;
med få ord
stutt sagt er det ein dårleg idé
;
vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
så å seie
nesten
;
bortimot
snøen er så å seie heilt borte
Artikkelside
sløyfe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
knute på band, lisse
eller liknande
med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
Døme
knyte sløyfer
;
ha sløyfe i håret
;
ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen
;
hesten fekk kvit sløyfe på sjået
som etterledd i ord som
hårsløyfe
silkesløyfe
tversoversløyfe
bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei
sløyfe
(
1
I
, 1)
Døme
løypene gjekk i sløyfer
;
kablane ligg i sløyfer i golvet
lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
som etterledd i ord som
trikkesløyfe
stadig gjentaking av film- eller lydklipp
Døme
spele opptaket i sløyfe
tynn list,
til dømes
under lektene på tak med takstein
Artikkelside
styrte
styrta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
falle, rase, strøyme (ned)
Døme
flyet styrta i havet
;
styrte
ned
;
elva styrta utfor stupet
tømme, slå ut med fart
Døme
styrte
lasset i fyllinga
kaste, støyte ned
styrte
nokon i avgrunnen
felle
(
3
III)
styrte
regjeringa
kaste
(
2
II)
styrte
ein i ulykka
;
styrte
seg ut i dristige spekulasjonar
fare
(
2
II)
,
storme
Døme
styrte
på dør
falle om
Døme
han gjekk til han styrta
døy brått
;
sjølvdaude
kua styrta på båsen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 69
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100