Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
568 результатів
Словник нюношка
568
oppslagsord
No
символ
Значення та вживання
symbol for grunnstoffet
nobelium
Сторінка статті
snu om
Значення та вживання
Sjå:
snu
endre til motsett retning
Приклад
ho snudde om og forlét rommet
;
snu skuta om
;
vegen var stengd, så vi måtte snu om
endre framgangsmåte
eller
meining
Приклад
vi kan ikkje snu om på avgjerda no
Сторінка статті
snøball
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
rund
ball
(
1
I
, 3)
av kram snø
Приклад
kaste snøball på kvarandre
i
overført tyding
: utvikling som er vanskeleg å stoppe når ho først er sett i gang, og som ofte fører meir og meir med seg
;
jamfør
snøballeffekt
Приклад
dette var saka som fekk snøballen til å rulle
;
ho starta med ei pølsebu, så byrja snøballen å rulle, og no eig ho åtte restaurantar
Сторінка статті
snu
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
snúa
Значення та вживання
sette i rørsle rundt ein (tenkt) akse
;
dreie
(1)
,
vende
(
3
III
, 1)
Приклад
mora snudde seg mot døtrene
;
han stansar og snur seg
;
snu hovudet
;
snu på seg i senga
;
snu trøya fordi ho var på vranga
ta ei ny retning
;
vende
(
3
III
, 2)
Приклад
dei snudde og gjekk heim
;
vinden snudde
;
snu båten opp mot vinden
;
snu heim att
peike i ei viss lei
Приклад
den sida som snur ut
i
overført tyding
: prøve å få noko til å endre seg
Приклад
forsøke å snu trenden
;
dei har prøvd å snu utviklinga
Фіксовані вирази
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
snu om
endre til motsett retning
ho snudde om og forlét rommet
;
snu skuta om
;
vegen var stengd, så vi måtte snu om
endre framgangsmåte
eller
meining
vi kan ikkje snu om på avgjerda no
snu på flisa
prøve ein ny framgangsmåte
snu på hovudet
sjå frå ein heilt annan synsvinkel
;
gjere slik at noko blir oppfatta heilt annleis
;
jamfør
setje/stille saka på hovudet
snu saka på hovudet
;
livet hans vart heilt snudd på hovudet
snu på hælen
vende seg rundt brått
ho snudde på hælen og sprang heim
skifte meining brått
;
ombestemme seg brått
leiinga snudde på hælen i saka
snu på krona
vurdere nøye kva ein brukar penger på
;
vere sparsam
med auka prisar må mange snu på krona
Сторінка статті
laus
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Значення та вживання
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Приклад
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Приклад
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Приклад
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Приклад
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Приклад
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Приклад
det gjekk på helsa laus
Фіксовані вирази
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Сторінка статті
bere laus/laust
Значення та вживання
byrje
;
Sjå:
bere
,
laus
Приклад
no ber det laus/laust med uvêr
Сторінка статті
bere
3
III
bera
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
norrønt
bera
Значення та вживання
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Приклад
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Приклад
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Приклад
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Приклад
bere vyrdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Приклад
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Приклад
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Приклад
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Приклад
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Приклад
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Приклад
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Фіксовані вирази
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Сторінка статті
teie
2
II
teia
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
norrønt
þegja
Значення та вживання
bli tagal
;
slutte å snakke
eller
gje lyd frå seg
Приклад
dei tagde brått
;
fela tagde
;
tei still!
ikkje tale
eller
uttale seg
Приклад
teie om uretten
halde tett
;
halde på ein løyndom
Приклад
teie med det ein veit
;
teie om noko
Фіксовані вирази
den som teier, samtykkjer
teiing blir tolka som semje
teie i hel
usynleggjere ved å ikkje nemne noko
teie seg
halde munn
;
bli still
tei dykk no!
Сторінка статті
hauste
hausta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hausta
,
opphavleg
‘bli haust’
Значення та вживання
samle inn og få
avlinga
under tak
Приклад
vi kjem til å hauste tidleg i år
;
eg har hausta inn epla
;
ho hausta honningen frå bikubene
;
dei haustar inn kveiten allereie
i
overført tyding
:
få
(
2
II
, 1)
eller
oppnå
noko som løn eller resultat av ein innsats
Приклад
ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane
;
han hausta anerkjenning for arbeidet
Фіксовані вирази
det haustast
det går mot haust
det haustast og trea blir gule
ein haustar som ein sår
ein får dei resultata ein fortener
hauste fruktene av noko
nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
hauste juletreet
ta pynten av juletreet
hauste storm
få sterk kritikk for noko
;
jamfør
så vind og hauste storm
dei har hausta stor storm med planane sine
så vind og hauste storm
seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Сторінка статті
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
gefa
Значення та вживання
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Приклад
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Приклад
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Приклад
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Приклад
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Приклад
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Приклад
din tur å
gje
stå for
;
halde
Приклад
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Приклад
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Приклад
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Фіксовані вирази
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Сторінка статті
1
2
3
…
57
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
57
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100