Розширений пошук

23 результатів

Словник нюношка 23 oppslagsord

jordbruk

іменник середній

Походження

jamfør bruk (2

Значення та вживання

  1. dyrking av jorda som næringsveg
    Приклад
    • drive jordbruk
  2. Приклад
    • krisa i jordbruket

utfall

іменник середній

Значення та вживання

  1. rask rørsle mot;
    plutseleg åtak (1)
    Приклад
    • fektaren gjorde små utfall;
    • oksen gjorde eit utfall mot turgåarane
  2. i overført tyding: skarp kritikk
    Приклад
    • kome med harde utfall mot styresmaktene
  3. resultat av noko;
    utgang, slutt
    Приклад
    • utfallet av valet;
    • krisa fekk eit lykkeleg utfall
  4. i styrkjetrening: styrkeøving der ein set det eine beinet langt framfor det andre og bøyer seg ned slik at ein har rett vinkel i begge kne
  5. jamfør utfallsos

slå 2

дієслово

Походження

norrønt slá

Значення та вживання

  1. brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
    dunke eller støyte til noko (så det smell);
    hamre, banke
    Приклад
    • han slo meg i magen;
    • ho slo guten på kinnet;
    • dei har slått henne helselaus;
    • slå til nokon;
    • han slår neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå i ein spikar;
    • slå ball
  2. uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
    Приклад
    • ho datt og slo hovudet;
    • han har slått av ei framtann
  3. vinne over;
    Приклад
    • slå fienden;
    • heimelaget slo Brann
  4. påverke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Приклад
    • slå åtaket attende;
    • dei slo fienden på flukt
  5. ha kraftig verknad
    Приклад
    • ein film som verkeleg slår
  6. brått få til å innsjå;
    jamfør slåande
    Приклад
    • ein frykteleg tanke slår henne;
    • det slo meg at dette var rett
  7. skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
    Приклад
    • slå gras;
    • dei slo enga
  8. gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
    dunke, slamre, brake
    Приклад
    • vindauget står og slår;
    • tora slår;
    • klokka slo;
    • slå takta;
    • slå på harpe;
    • flagget slo i vinden;
    • kjenne kor hjartet slår
  9. gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
    Приклад
    • fuglen slår med vengene;
    • ho slo med nakken
  10. trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
    Приклад
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Приклад
    • slå ein tunnel;
    • slå leir
  12. lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
    Приклад
    • slå krull på halen;
    • slå ein knute;
    • slå knute på seg;
    • slå ein sirkel
  13. binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
    Приклад
    • slå eit tau rundt noko;
    • slå papir rundt noko;
    • ho slo armane rundt halsen på mora
  14. helle væske eller masse med ei brå rørsle;
    tømme
    Приклад
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå i seg ein dram
  15. gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
    Приклад
    • slå auga ned;
    • slå døra att
  16. ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
    Приклад
    • bårene slo over båten;
    • regnet slår mot ruta;
    • flammene slo i vêret;
    • ei rar lukt slo mot oss

Фіксовані вирази

  • slå an
    bli omtykt;
    fengje
    • filmen slo an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
      skru av
      • slå av lyset;
      • ho har slått av radioen;
      • han slo av omnen
    2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
      • slå av ein prat;
      • ho slo ofte av ein spøk
  • slå av på
    gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • dei slo av på krava
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om eller tenkje på
    • han slo bort tanken
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
  • slå feil
    mislykkast
    • taktikken kan slå feil
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • slå frå seg
    1. forsvare seg
      • klubben slo frå seg i finalen
    2. gje opp tanken på
      • dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
  • slå følgje
    gå eller reise i lag
    • dei slår følgje til skulen;
    • han slo følgje med mora
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • slå i hel
    1. drepe
    2. bli kvitt;
      få unna
      • slå i hel tida med kortspel
  • slå i hop
    1. lukke eller falde i hop;
      slå saman (1)
      • slå i hop boka;
      • ho slo i hop paraplyen
    2. binde i hop til éi eining;
      sameine;
      slå saman (2)
      • slå i hop kommunar
  • slå inn
    1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
      • slå inn døra
    2. om dør, vindauge og liknande: svinge innover
      • dører som slår inn
    3. velte eller strøyme inn i eller over noko
      • vinden slår inn i rommet;
      • båra slo inn i båten
    4. byrje brått og veldig;
      bryte laus
      • den økonomiske krisa slo inn over landet
    5. taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    byrje med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • slå lag med
    gå saman med
  • slå ned
    1. slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • ho vart slått ned i ei mørk gate
    2. nedkjempe;
      knuse (2)
      • slå ned ein demonstrasjon
    3. om lyn: råke
      • lynet slo ned i nærleiken
    4. om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
      • ein tanke slår ned i han
  • slå ned på
    1. straffe;
      kjempe mot
      • skulen slo hardt ned på mobbing
    2. redusere
      • sjåføren slo ned på farten
  • slå om
    1. skifte
      • slå om til nordnorsk
    2. om vêr: endre seg (brått)
      • det slo om til regn
  • slå om seg med
    stadig bruke mykje av noko;
    strø om seg med
    • ho slo om seg med framandord
  • slå opp
    1. opne
      • slå opp auga;
      • ho slo opp døra
    2. opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
      • slå opp i ordboka
    3. publisere med store overskrifter
      • saka vart slått stort opp
    4. gjere slutt på kjærleiksforhold
      • ho slo opp med han;
      • dei har slått opp
    5. om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
      • slå opp ein gammal skade
  • slå på
    setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • ho slo på pc-en
  • slå saman
    1. lukke eller falde saman;
      slå i hop (1)
      • slå saman boka;
      • ho slo saman paraplyen
    2. binde saman til éi eining;
      sameine;
      slå i hop (2)
      • slå saman kommunar
  • slå seg
    1. støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
      • ho fall og slo seg
    2. bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    3. bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsida
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
    kople seg ut
    • gatelyset slo seg av
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
    lukkast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg med
    bli med (til ein stad);
    slå følge
  • slå seg ned
    1. setje seg
      • slå seg ned i sofaen
    2. busetje seg
      • slå seg ned i byen
  • slå seg opp
    arbeide seg fram;
    lukkast
  • slå seg på
    1. om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
      kople seg inn
      • lyset har slått seg på
    2. byrje med
      • slå seg på handel
  • slå seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • dei har slått seg til i landet
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    1. gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    3. hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    5. akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    6. gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • slå under seg
    eigne til seg;
    ta makt over;
    leggje under seg
    • slå under seg store landområde
  • slå ut
    1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
      • slå ut ei rute;
      • ho fekk slått ut ei tann
    2. vinne over;
      konkurrere ut
      • slå ut konkurrenten frå tevlinga
    3. setje ut av spel
      • vere heilt slått ut av varmen
    4. gjere ei brå rørsle utover
      • slå ut med armane
    5. gje positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    6. få ei viss verknad;
      føre til
      • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    7. brått kome fram og vise seg
      • sjukdomen har slått ut igjen;
      • striden slo ut
    8. tøme ut væske eller masse
      • slå ut mjølka
    9. om dør, vindauge og liknande: svinge utover
      • dører som slår ut

heil 1

прикметник

Походження

norrønt heill

Значення та вживання

  1. ikkje sund;
    uskadd, i stand
    Приклад
    • buksa er heil;
    • egget er like heilt;
    • vindauga er heile
  2. av same materialet;
    ublanda, usamansett
    Приклад
    • heil ull
  3. i full storleik;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Приклад
    • eit heilt brød;
    • han har det heile og fulle ansvaret for krisa
    • brukt som substantiv
      • to halve er ein heil
  4. svær, stor, dugeleg
    Приклад
    • ei heil mengd
  5. ikkje mindre enn
    Приклад
    • heimturen tok heile 15 timar
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Приклад
    • det er heilt sikkert;
    • eg er heilt utsliten;
    • dette er heilt etter min smak;
    • temperaturen var heilt nede i –39 °C

Фіксовані вирази

  • det heile
    alt i hop
    • ha overoppsyn med det heile
  • ein heil del
    nokså mykje eller mange
  • fullt og heilt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • stille seg fullt og heilt bak leiaren
  • heil ved
    1. massivt tre
      • ei list av heil ved
    2. heilstøypt (2), solid (4) person eller produkt
      • slike folk er heil ved
  • heil vegg
    vegg utan dør eller vindauge
  • heile tal
    tal som ikkje er brøkar
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • heilt ut
    fullt ut, fullt og heilt
    • teateret er heilt ut finansiert av staten
  • i det heile teke
    1. på mange måtar;
      stort sett;
      i det store og heile
      • eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
    2. i nektande uttrykk: på nokon måte
      • eg angrar ikkje i det heile teke
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over

sjølvinnsikt

іменник жіночий

Значення та вживання

innsikt i seg sjølv;
forståing av korleis ein sjølv er som menneske
Приклад
  • ho har god sjølvinnsikt og skjønar at ho kan vere krevjande å bu med;
  • krisa gav meg større sjølvinnsikt

slå inn

Значення та вживання

Sjå: slå
  1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
    Приклад
    • slå inn døra
  2. om dør, vindauge og liknande: svinge innover
    Приклад
    • dører som slår inn
  3. velte eller strøyme inn i eller over noko
    Приклад
    • vinden slår inn i rommet;
    • båra slo inn i båten
  4. byrje brått og veldig;
    bryte laus
    Приклад
    • den økonomiske krisa slo inn over landet
  5. taste inn
    Приклад
    • slå inn prisen

utvikle

utvikla

дієслово

Походження

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Значення та вживання

  1. få fram, skape, framstille
    Приклад
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Приклад
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fortkroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utviklakroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Приклад
    • utvikle teorien sin i ei bok

refleks

іменник чоловічий

Походження

frå latin; jamfør reflektere

Значення та вживання

  1. tilbakekasta lys;
    (svak) avspegling
    Приклад
    • bli blenda av refleksen
  2. ting som reflekterer lys, til dømes på køyretøy eller fotgjengar
    Приклад
    • bruk refleks i haustmørkeret!
  3. ufrivillig og umedviten reaksjon i form av rørsle eller kjertelsekresjon, utløyst gjennom nervesystemet av ein sansepåverknad
    Приклад
    • suging hos nyfødde er ein medfødd refleks
  4. i overført tyding: verknad, følgje (1, 1)
    Приклад
    • konkursen er ein refleks av den økonomiske krisa

Фіксовані вирази

  • på refleks
    utan å tenkje seg om
    • politikarane handla på refleks

møte 2

møta

дієслово

Походження

norrønt mǿta

Значення та вживання

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Приклад
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Приклад
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Приклад
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Приклад
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Приклад
    • Brann møter Molde i finalen

Фіксовані вирази

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!

belte

іменник середній

Походження

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Значення та вживання

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Приклад
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  3. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Приклад
    • eit belte med barskog
  4. Приклад
    • det varme beltet
  5. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  6. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  7. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Приклад
    • blått, grønt belte i judo

Фіксовані вирази

  • ha svart belte i
    1. ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    2. i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    1. i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    2. i overført tyding: feigt åtak
  • stramme/spenne inn beltet
    leve meir nøysamt
    • politikarane måtte stramme inn beltet;
    • dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa;
    • vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet