Nynorskordboka
reflektere
reflektera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reflekteraå reflektere | reflekterer | reflekterte | har reflektert | reflekter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reflektert + substantiv | reflektert + substantiv | den/det reflekterte + substantiv | reflekterte + substantiv | reflekterande |
Opphav
frå latin ‘bøye tilbake’Tyding og bruk
- kaste tilbake (lys og andre bølgjer)
Døme
- ei blank flate reflekterer meir lys enn ei matt flate
- i overført tyding: vere eit uttrykk for;
Døme
- hendinga reflekterer eit generelt problem i samfunnet
Døme
- reflektere over livet