Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

montere

montera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘førebu, ruste ut (til hest)'; opphavleg ‘klatre til topps, stige til vêrs’, av latin mons ‘fjell’

Tyding og bruk

setje saman (til bruk), setje på plass, feste
Døme
  • montere bilar;
  • montere dei ulike delane til eit klesplagg;
  • nye dekk blir monterte gratis

vippeekstensjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å gjere augevipper lengre (og tettare) ved å montere kunstige hår på dei naturlege

montering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å montere;
det å setje saman eller på plass

montasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør montere

Tyding og bruk

  1. det å montere eller setje noko saman;
    montering, samansetjing
  2. noko som er sett saman til ein heilskap, til dømes delar av ein film

transportskuffe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skuffe til å montere på traktor

takgrind

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grind for bagasje til å montere på biltak