Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 168 oppslagsord

kultivere

kultivera

verb

Opphav

gjennom fransk cultiver, frå mellomalderlatin cultivare; sjå kultur

Tyding og bruk

  1. arbeide med jord eller annan natur for å få avling;
    Døme
    • kultivere ei myr
  2. drive fram planter;
    dyrke
    Døme
    • dei kultiverte juletre
  3. utvikle og odle fram ei planteart eller ein dyrerase
    Døme
    • kultivere fram nye sauerasar
  4. i overført tyding: halde ved like;
    pleie, dyrke;
    forme (2), skape
    Døme
    • ho kultiverer kontaktane sine;
    • han kultiverte rolla som nerd;
    • dei vil kultivere fram ei forståing mellom folkegruppene

kystkultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kultur som pregar kystområde

livskraftig

adjektiv

Tyding og bruk

som er full av livskraft;
sprek, vital
Døme
  • ei livskraftig spire;
  • ein livskraftig kultur;
  • ein livskraftig organisasjon;
  • ein livskraftig jubilant

kronikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og latin; frå gresk ‘som gjeld tida’, av khronos ‘tid’

Tyding og bruk

artikkel med emne frå kultur, politikk eller liknande med fast plass, til dømes i avis
Døme
  • lese dagens kronikk

kroppskultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. medvite arbeid på å utvikle og styrkje kroppen
  2. kultur med fokus på kropp og utsjånad

kontrastfylt

adjektiv

Tyding og bruk

med mange kontrastar
Døme
  • ein rik og kontrastfylt kultur

konstituere

konstituera

verb

Opphav

frå latin ‘stille opp, fastsetje’

Tyding og bruk

  1. tilsetje mellombels
    Døme
    • konstituere nokon i ei stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerande;
    forkorta kst.
    Døme
    • konstituert direktør
  3. organisere i faste former
    Døme
    • konstituere ein organisasjon
    • brukt som adjektiv:
      • halde konstituerande møte
  4. utgjere eller danne hovuddrag i
    Døme
    • element som konstituerer ein kultur

Faste uttrykk

  • konstituere seg
    halde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    • det nye styret konstituerte seg

indologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Tyding og bruk

vitskap som femner om indisk kultur, historie og språk

fransk 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk fransch; samanheng med frankar

Tyding og bruk

  1. som gjeld Frankrike og franskmenn
    Døme
    • han er fransk;
    • fransk kultur;
    • den franske presidenten
  2. som gjeld språket eller faget fransk (1
    Døme
    • ordet er fransk;
    • fransk stil;
    • fransk ordbok

Faste uttrykk

  • fransk visitt
    kort visitt
  • franske poteter
    skiver eller strimlar av råe poteter kokte gulbrune og sprøe i olje;
    pommes frites

romansk

adjektiv

Opphav

latin romanus ‘romersk’

Tyding og bruk

som høyrer til, ættar frå, er særmerkt for folk eller land med kultur og språk frå Romarriket
Døme
  • romanske folk

Faste uttrykk

  • romansk stil
  • romanske språk
    språkgruppe som omfattar alle språk med opphav i latin