Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 91 oppslagsord

mappe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå mellomalderlatin mappa (mundi) ‘(verds)kart’; av latin mappa ‘serviett’, opphavleg frå punisk

Tyding og bruk

  1. stivt omslag til papir, teikningar eller liknande
  2. flat veske
  3. i IT: samling med datafiler
    Døme
    • flytte fila til ei anna mappe

landmåling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å måle opp landområde, særleg for å lage kart

kort 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin charta, av gresk khartes; samanheng med kart (3

Tyding og bruk

  1. firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift eller liknande
    Døme
    • sende kort frå ferieturen
  2. lite, firkanta pappblad med figurar eller tal til leik, spel;
    Døme
    • dele ut korta;
    • spele kort

Faste uttrykk

  • blande korta
    få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kike nokon i korta
    få greie på kva nokon vil gjere
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • liggje i korta
    vere underforstått, klart
  • setje alt på eitt kort
    satse alt på éin sjanse, éi sak eller liknande
  • sikkert kort
    noko eller nokon som gjev utteljing
    • Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
  • spele korta sin godt
    utnytte dei sjansane ein får
  • sterkt kort
    noko eller nokon det er verdt å satse på
    • Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk;
    • vårt sterkaste kort på jentesida
  • syne korta
    kome med det ein har å fare med

kote 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin quotus ‘kor stor’; same opphav som kvote

Tyding og bruk

høgdelinje på kart

krigsspel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. teoretisk øving i militære operasjonar (ved hjelp av kart og datamodellar)
  2. brettspel eller dataspel med ein tenkt militær konflikt som tema

kartell

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk, av latin charta; same opphav som kart (3

Tyding og bruk

  1. samanslutning av bedrifter i same eller nærskylde bransjer for å regulere konkurransen
  2. avtale om samarbeid mellom organiserte grupper;

knyte seg

Tyding og bruk

Sjå: knyte
  1. dra seg saman;
    klemme
    Døme
    • det knyter seg for bringa
  2. om blomsterbotn: svelle opp til kart
    Døme
    • epla knyter seg

knyting

substantiv hankjønn

Opphav

av knute

Tyding og bruk

  1. Døme
    • arbeide med knyting og veving;
    • ha tett knyting til bedehuset
  2. frukt som nettopp har knytt seg;

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • knyte teppe
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte seg
    • dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    • om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg

kjertel

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘liten knute’, samanheng med kart (2

Tyding og bruk

  1. organ i kroppen som har evne til å skilje ut visse stoff
  2. organ eller celle i plante som skil ut væske