Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 122 oppslagsord

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Tyding og bruk

  1. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim igjen;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på same staden;
    Døme
    • halde igjen;
    • ho lever igjen etter at mannen døydde;
    • etle igjen noko;
    • bli verande igjen
  3. på ny;
    Døme
    • byrje på skulen igjen;
    • gjere noko om igjen
  4. brukt om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt;
    Døme
    • få igjen noko ein har lånt vekk;
    • byggje kyrkja opp igjen etter brannen;
    • finne igjen noko ein har mista;
    • friskne til igjen;
    • kjenne igjen ein gammal klassekamerat
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande;
    Døme
    • lat igjen døra!
    • knyt igjen sekken!
    • skispora fauk fort igjen
  6. brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest;
    Døme
    • ha noko igjen for bryet;
    • dette skal du ha igjen!
    • det er litt igjen i flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    gong på gong;
    opp att og opp att
    • dei gjorde den same feilen igjen og igjen
  • sitje igjen
    bli tilbake etter skuletid som straff
  • ta igjen
    gjere motstand

griseri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. søl, skit, kliss, ureinske;
    Døme
    • turistane legg igjen mykje søppel og griseri i parken;
    • mamma meiner at snus er noko griseri
  2. noko snuskete og usømeleg;
    Døme
    • slikt griseri driv vi ikkje med her i huset

gro 2

verb

Opphav

norrønt gróa

Tyding og bruk

  1. byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll;
    Døme
    • potetene gror
  2. vekse fram, utvikle seg;
    finnast på ein stad
    Døme
    • graset gror dårleg;
    • håret har begynt å gro ut igjen;
    • det gror godt i hagen i år;
    • om vinteren gror ingenting
  3. i overført tyding: vekse fram, utvikle seg, finnast
    Døme
    • det gror godt i rørsla for tida;
    • ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
  4. om sår: lækjast, heilne, bli bra;
    fyllast med nytt kroppsvev
    Døme
    • såret har ikkje grodd enno
  5. få til å vekse;
    la vekse
    Døme
    • gjere eit forsøk på å gro bart

Faste uttrykk

  • gro att/til
    vekse til med vegetasjon;
    tetne med skit
    • lyngheia er i ferd med å gro til;
    • området gror att med skog
  • gro fast
    • bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
      • fiber frå kleda har grodd fast i såret
    • i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
      • eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet;
      • etter 50 år har dei grodd fast i bygda
  • gro ned
    vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
    • muren er i ferd med å gro ned

glohaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

haug av glør (1
Døme
  • no er det berre glohaugen igjen av bygget

reaktivering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere aktiv igjen
Døme
  • ei reaktivering av ein infeksjon

på gjensyn!

Tyding og bruk

avskjedshelsing med ynske om å møtast igjen;
Sjå: gjensyn,

restprodukt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

produkt som blir igjen som rest etter produksjon
Døme
  • karbondioksid er eit restprodukt når ein lagar hydrogen av naturgass

resosialisere

resosialisera

verb

Opphav

av re- og sosialisere

Tyding og bruk

gjere i stand til å fungere i samfunnet igjen (etter sjukdomsperiode, fengselsopphald eller liknande)
Døme
  • resosialisere pasientar

rente 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renta, frå mellomalderlatin; av latin reddere ‘gje igjen’

Tyding og bruk

  1. inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller sett i bank
    Døme
    • få renter av sparepengane
  2. prosentrekna godtgjersle for retten til å disponere kapital
    Døme
    • ei rente på 4 prosent pro anno;
    • betale renter og avdrag

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
    til skilnad frå nominell rente
  • gje att med renter
    reagere kraftig
  • nominell rente
    rente på lån per år, utan at gebyr og andre utgifter er rekna med;
    til skilnad frå effektiv rente

bruke opp

Tyding og bruk

bruke av noko til det ikkje er noko igjen;
Sjå: bruke
Døme
  • bruke opp pengane