Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
8537
oppslagsord
jamføre
jamføra
verb
Vis bøying
Opphav
av
svensk
jämföra
Tyding og bruk
samanlikne
Døme
jamføre april med mai
;
jamføre by og land
i
imperativ
(
1
I
, 2)
i tekst: sjå
;
forkorta
jf.
Døme
inndelinga er som før, jamfør side 106 ovanfor
Artikkelside
belte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
belti
;
av
latin
balteus
,
balteum
‘sverdreim’
Tyding og bruk
reim,
band
(
1
I
, 3)
som tener til å halde noko fast
eller
i hop
;
livreim
Døme
bruke både belte og selar på buksa
band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel;
jamfør
bilbelte
og
setebelte
beltestad
(smalare
eller
breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate
eller
ein masse
Døme
eit belte med barskog
klimasone
Døme
det varme beltet
i
matematikk
: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
endelaust
band
(
1
I
, 4)
(av stålplater) som ymse slag
køyretøy
går på
;
larveføter
i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
Døme
blått, grønt belte i judo
Faste uttrykk
stramme/spenne inn beltet
leve meir nøysamt
politikarane måtte stramme inn beltet
;
dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa
;
vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
ha svart belte i
ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
i
overført tyding
,
ironisk
: vere svært dugande til
han har svart belte i shopping
slag under beltet
i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
i
overført tyding
: feigt åtak
Artikkelside
side
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
síða
,
opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’
;
jamfør
sid
Tyding og bruk
høgre
eller
venstre del av menneske-
eller
dyrekropp
Døme
liggje på sida
;
setje hendene i sida
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter
;
ytterflate på langs av noko
Døme
bilen velta over på sida
;
bilen kom opp på sida av syklisten
;
sidene i ein trekant
som etterledd i ord som
bakside
fjellside
framside
skipsside
blad
(3)
Døme
sidene i ei bok
;
slå opp på side 200 i læreboka
del av rom, område eller tidsrom
Døme
sitje på høgre sida i salen
;
gå på venstre sida av vegen
;
på andre sida av fjorden
;
på denne sida av nyttår
eigenskap
Døme
ha sine gode sider
del, felt, område
Døme
den økonomiske sida av saka
;
to sider av same saka
kant, retning til høgre
eller
venstre
Døme
eg hadde ikkje venta dette frå den sida
parti (for
eller
imot)
Døme
få tilslutnad frå alle sider
;
ha nokon på si side
;
ho på si side
;
vere med i krigen på feil side
slektsgrein
;
jamfør
farsside
og
morsside
Døme
vere i slekt på begge sider
Faste uttrykk
leggje/stikke til side/sides
spare, gøyme
på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side/sides
oversjå
få fullmakt til å setje til side forskrifter
side om side
på høgde med kvarandre
;
jamsides
dei gjekk side om side
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten
;
undersøkinga har svake sider
til sides
til ein annan stad
;
bort
feie all tvil til sides
;
ta eit steg til sides
;
dra gardinene til sides
ved sida av
like inntil
han trefte ved sida av blinken
jamsides med
dei sat ved sida av kvarandre
i tillegg (til)
ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
vere på den sikre sida
halde seg trygg
;
ha teke åtgjerder
Artikkelside
plan
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
latin
;
jamfør
plan
(
3
III)
Tyding og bruk
(tenkt) flate, ofte vassrett
som etterledd i ord som
lasteplan
nivå
(1)
Døme
romma ligg i same planet
;
eit vegkryss i to plan
nivå
(2)
Døme
ordskiftet ligg på eit høgt plan
som etterledd i ord som
lokalplan
Artikkelside
si
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
jamfør
do
(
1
I)
Tyding og bruk
sjuande tone i durskalaen
;
ti
(
1
I)
Artikkelside
sigdalsfrukost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
namnet
på kommunen
Sigdal
, der måltidet vart innført i 1935
Tyding og bruk
om eldre forhold: skulemåltid der elevane får mjølk, tran, grønsaker
eller
frukt attåt matpakka dei har med
;
jamfør
skulefrukost
Artikkelside
sigarillo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
spansk
,
diminutiv
av
cigarro
;
jamfør
sigar
Tyding og bruk
liten, tynn sigar
Artikkelside
sidleppa
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med side lepper
;
jamfør
henge med leppa
Døme
vere sur og sidleppa
Artikkelside
sideform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ord-
eller
bøyingsform i den offisielle rettskrivinga for nynorsk i perioden 1917–2012 og for bokmål i perioden 1917–2005 som ikkje kunne brukast i lærebøker og offentleg administrasjon
;
jamfør
hovudform
(2)
Artikkelside
sidefløy
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sidebygning
;
jamfør
fløy
(4)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 854
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100