Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
23
oppslagsord
shelterdekk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
sjelˊter-
Opphav
frå
engelsk
, av
shelter
‘livd, ly’
Tyding og bruk
dekk over hovuddekket langs heile skipet
Artikkelside
grotte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
grotta
,
av
mellomalderlatin
grupta
;
same opphav som
krypt
Tyding og bruk
(stor) hole i fjell
Døme
vi søkte ly frå stormen i ei grotte
Artikkelside
open
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinn
‘vend oppover’
;
samanheng
med
opp
Tyding og bruk
ikkje lukka eller stengd
Døme
eit ope vindauge
;
skjorta er open i halsen
;
vegen over fjellet er open for biltrafikk
;
ei open bok
ikkje dekt til
;
utan ly
Døme
ein open båt
;
her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn
;
vid
Døme
i open sjø
;
ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt
;
tom, ledig
Døme
skjemaet har eit ope rom til underskrifta
;
stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
museet er ope på søndagar
;
førelesingane på universitetet er opne
;
eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
arbeide for eit ope samfunn
utan atterhald
;
endefram
(1)
;
ærleg
(2)
Døme
vere open mot nokon
brukt som
adverb
:
snakke ope om noko
klar, tydeleg
;
openberr
brukt som
adverb
:
han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
vere open for nye synspunkt
;
ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord
;
uløyst
Døme
eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling
;
om staving: som sluttar på vokal
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
ope sår
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri
Artikkelside
levegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vegg som er plassert ute for å gje ly mot vinden
Døme
vi må få sett opp ein levegg på terrassen
Artikkelside
ly
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlýr
;
samanheng
med
ly
(
1
I)
Tyding og bruk
mild
(5)
,
lun
(2)
;
lunka
(1)
Døme
ly vind
;
lytt vatn
;
han er ly i vêret
Artikkelside
lun
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
logn
(
2
II)
Tyding og bruk
skjerma mot vêr og vind
;
i ly
;
logn
(
2
II
, 2)
Døme
ei lun krå
;
det er lunare her
brukt som
adverb
:
staden ligg lunt til
høveleg varm
;
mild
(5)
Døme
lune vindar
;
ei lun jakke
stillfarande og morosam
;
godlynt
,
koseleg
(2)
,
hyggjeleg
(2)
Døme
eit lunt smil
;
han har lun humor
;
ho er ei lun dame
brukt som adverb:
smile lunt
Artikkelside
lye
lya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlýja
;
jamfør
ly
(
2
II)
Tyding og bruk
varme litt, lunke
Døme
sola lyer
;
lye på kjelen
;
det lyer av omnen
Artikkelside
ly
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlý
‘varme’
;
samanheng
med
le
(
1
I)
og
lunken
Tyding og bruk
vern (mot vind og vêr)
;
livd
,
dekning
(
1
I)
Døme
finne ly for vinden
;
sitje i ly for uvêret
;
dei braut seg inn i ly av mørket
;
omsetninga innanlands auka i ly av høg importtoll
Artikkelside
innsmett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad der noko eller nokon kan smette inn
Døme
eit innsmett som gjev ly for uvêret
;
parkere i eit innsmett mellom to bilar
;
stykket har korte vokale innsmett med koret
Artikkelside
lysår
,
ljosår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måleining for astronomiske avstandar: strekning som lyset går i eitt år i det tomme rommet = 9461 milliardar km
;
symbol
ly
Døme
avstanden til nærmaste stjerne er 4,3
lysår
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100