Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
210
oppslagsord
L
1
I
,
l
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
l
Døme
stor L
;
liten l
Artikkelside
L
2
II
symbol
Tyding og bruk
romersk talteikn for 50
Artikkelside
sex appeal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
seks æpiˊl
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
erotisk tiltrekkingskraft
Døme
ha sex appeal
Artikkelside
quart
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kvårt
Opphav
frå
engelsk
‘firedel’
Tyding og bruk
måleining for
volum
(1)
;
i Storbritannia, = 1, 137 l
;
i USA = 0, 946 l for flytande varer, = 1, 101 l for tørre varer
Artikkelside
sanforisere
sanforisera
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
sanforized
,
etter
namnet
til den amerikanske oppfinnaren
Sanford L. Cluett
, 1874–1968
;
varemerke
Tyding og bruk
gjere vovne stoff (av bomull) krympefrie med å presse dei medan dei er våte
brukt som adjektiv:
sanforisert bomull
Artikkelside
sol
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sålˊl
Opphav
italiensk
;
sjå
do
(
1
I)
Tyding og bruk
femte tone i durskalaen
Artikkelside
daktyl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
daˊktyl
;
daktyˊl
Opphav
av
gresk
daktylos
‘finger’,
det vil seie
‘treledda’, etter dei tre ledda på fingeren
Tyding og bruk
versefot
med ei lang og to stutte stavingar
Artikkelside
daguerreotypi
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
dagærotypiˊ
Opphav
etter
namnet
til den franske oppfinnaren
L.J.M. Daguerre
, 1789–1851
;
jamfør
-typi
Tyding og bruk
eldste form for fotografering (ved å la sollyset verke på ei metallplate)
Artikkelside
retrofleks
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
retroflectere
‘bøye tilbake’
Tyding og bruk
om språklyd: som blir uttalt med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen
eller
mot den harde ganen
;
kakuminal
(
2
II)
Døme
tjukk l i ‘gard’, til dømes i austnorske målføre, er ein retrofleks lyd
Artikkelside
tråd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þráðr
;
samanheng
med
dreie
Tyding og bruk
svært tynn snor av (tvinna) tekstil, av kunstfiber
eller
av anna materiale
;
trådforma tåg, fiber
eller liknande
Døme
sy med nål og tråd
;
træ i tråden
òg i
samansetningar
som
bektråd
nervetråd
nylontråd
ståltråd
ulltråd
samanheng, samsvar
;
jamfør
raud
Døme
eg finn ingen tråd i framstillinga
;
gå som ein raud tråd gjennom boka
Faste uttrykk
henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt
eller liknande
: berre så vidt kunne bergast
i tråd med
falle, vere i tråd med (reglane, vedtaket, synspunkta)
–
samsvare med
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar
eller liknande
;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane
;
diplomatiske knutar på tråden
lett på tråden
erotisk lauslynt
miste tråden
kome ut av samanhengen, gå surr
på tråden
i andre enden i ein telefonsamtale
samle trådane i ei hand
dirigere alle ledda i ei verksemd e l
slå på tråden
ringje opp, telefonere
ta opp att tråden
halde fram med hovudemnet i eit foredrag e l etter eit sidesprang
trekkje i trådane
dirigere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
trekkje tråd
lage, forme metalltråd i ymse dimensjonar
utan ein tråd
heilt naken
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 21
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100