Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

veive

verb

Opphav

norrønt veifa

Betydning og bruk

Eksempel
  • veive med armene;
  • gå og veive med en kniv

vinke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vanke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinke farvel;
    • vinke med et lommetørkle;
    • vinke på en drosje;
    • vinke til en;
    • vinke noen av, vekk
  2. Eksempel
    • ære og vinning vinker i det fjerne

vifte 2

verb

Opphav

av veive

Betydning og bruk

  1. gjøre små, raske bevegelser med en vifte (1, 1), hånden eller lignende
    Eksempel
    • vifte vekk fluene;
    • vifte med tusenlapper
  2. Eksempel
    • gardinen viftet i vinden;
    • vifte med en doktorgradskilte med

sveive

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sveive en slipestein, en separator;
    • sveive opp grammofonen
  2. Eksempel
    • sveive med armene

lyr 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom svensk lyra; fra tysk liren ‘vri, veive’

Betydning og bruk

ball eller lignende som blir sendt i en bueformet bane gjennom lufta
Eksempel
  • slå lyr

Faste uttrykk

  • gi lyr
    kaste en ball til værs til en medspiller (som slår den med et balltre)
  • ta lyr
    ta en ball eller lignende fra lufta med hendene

veiv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Betydning og bruk

  1. (rettvinklet) utstående arm på veivaksel