Bokmålsordboka
blafre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blafre | blafrer | blafra | har blafra | blafr!blafre! |
| blafret | har blafret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blafra + substantiv | blafra + substantiv | den/det blafra + substantiv | blafra + substantiv | blafrende |
| blafret + substantiv | blafret + substantiv | den/det blafrede + substantiv | blafrede + substantiv | |
| den/det blafrete + substantiv | blafrete + substantiv | |||
Opphav
av blaffeBetydning og bruk
- om ild, lys: brenne, lyse urolig;
Eksempel
- lyset blafret i trekken;
- blafrende nordlys
- om flagg, seil og lignende: slå i lufta;
Eksempel
- flagget blafret i vinden