Bokmålsordboka
veive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å veive | veiver | veiva | har veiva | veiv! |
| veivde | har veivd | |||
| veivet | har veivet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| veiva + substantiv | veiva + substantiv | den/det veiva + substantiv | veiva + substantiv | veivende |
| veivd + substantiv | veivd + substantiv | den/det veivde + substantiv | veivde + substantiv | |
| veivet + substantiv | veivet + substantiv | den/det veivede + substantiv | veivede + substantiv | |
| den/det veivete + substantiv | veivete + substantiv | |||
Opphav
norrønt veifaBetydning og bruk
Eksempel
- veive med armene;
- gå og veive med en kniv