Bokmålsordboka
veivaksel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en veivaksel | veivakselen | veivaksler | veivakslene |
Opphav
av aksel (3Betydning og bruk
motoraksel med veiv(er) som overfører stempelbevegelsen til drivhjul, mellomaksel eller lignende