Розширений пошук

132 результатів

Словник букмола 132 oppslagsord

straff

іменник жіночий або чоловічий

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

gjengjeld for lovbrudd, forseelse eller ulydighet;
refsing, tukting
Приклад
  • straff som fortjent;
  • straffen lød på to års ubetinget fengsel

Фіксовані вирази

  • sone sin straff
    sitte i fengsel;
    bøte for et lovbrudd

straffe 2

дієслово

Походження

av straff

Значення та вживання

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Приклад
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Приклад
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Приклад
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Фіксовані вирази

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt

straffebud

іменник середній

Значення та вживання

lov eller forskrift som gir rettsgrunnlag for bruk av straff

strafferamme

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

nedre og øvre grense for fastsetting av straff for en forbrytelse

sone sin straff

Значення та вживання

sitte i fengsel;
bøte for et lovbrudd;
Se: straff

straffskyldig

прикметник

Значення та вживання

som har gjort noe straffbart;
skyldig til straff
Приклад
  • bli funnet straffskyldig

straffri, straff-fri

прикметник

Значення та вживання

fritatt for straff

straffange, straff-fange

іменник чоловічий

Значення та вживання

person som soner straff i fengsel

strafferunde

іменник чоловічий

Значення та вживання

i skiskyting: ekstra runde lagt til som straff for bom (2, 1)

strafferettslig

прикметник

Значення та вживання

som vedrører strafferett
Приклад
  • forholdene er strafferettslig foreldet;
  • strafferettslig rekasjon

Фіксовані вирази

  • strafferettslig tilregnelig
    som kan idømmes straff
  • strafferettslig utilregnelig
    som ikke kan idømmes straff på grunn av psykisk sykdom