Розширений пошук

131 результатів

Словник букмола 131 oppslagsord

straff

іменник жіночий або чоловічий

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

gjengjeld for lovbrudd, forseelse eller ulydighet;
refsing, tukting
Приклад
  • straff som fortjent;
  • straffen lød på to års ubetinget fengsel

Фіксовані вирази

  • sone sin straff
    sitte i fengsel;
    bøte for et lovbrudd

straffe 2

дієслово

Походження

av straff

Значення та вживання

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Приклад
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Приклад
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Приклад
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Фіксовані вирази

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt

refselse

іменник чоловічий

refsing

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

det å refse eller bli refset;
mild form for straff i for eksempel skole, fengsel og forsvar;

spesialprevensjon

іменник чоловічий

Значення та вживання

i jus: virkning en antar at straff har med hensyn til å avholde en lovbryter fra nye straffbare handlinger;

allmennpreventiv

прикметник

Значення та вживання

særlig i jus: som virker forebyggende på allmennheten;
Приклад
  • straff med allmennpreventiv virkning

vilkårsdom

іменник чоловічий

Значення та вживання

straff som bare må sones om den tiltalte gjør nye forbrytelser;

velfortjent

прикметник

Значення та вживання

som en har gjort seg godt fortjent til;
godt verdig, passende
Приклад
  • ta seg en velfortjent hvil;
  • få en velfortjent straff;
  • seieren var velfortjent

skyldig

прикметник

Походження

norrønt skyldugr

Значення та вживання

  1. som er skyld i skade, forsømmelse eller lignende;
    som har gjort noe galt
    Приклад
    • erkjenne seg skyldig;
    • gjøre seg skyldig i feil;
    • kjenne tiltalte skyldig
    • brukt som substantiv:
      • dømme den skyldige
  2. som skylder penger
    Приклад
    • betale det en er skyldig
  3. som er forpliktet til
    Приклад
    • være noen takk skyldig

Фіксовані вирази

  • bli svar skyldig
    ikke kunne gi skikkelig svar
  • være skyldig til straff
    ha gjort noe som kvalifiserer til straff

korporlig

прикметник

Походження

fra latin; jamfør korpus (2

Значення та вживання

på kroppen;
Приклад
  • korporlig straff

straffebud

іменник середній

Значення та вживання

lov eller forskrift som gir rettsgrunnlag for bruk av straff