Bokmålsordboka
forsvinne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forsvinne | forsvinner | forsvant | har forsvunnet | forsvinn! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forsvunnen + substantivforsvunnet + substantiv | forsvunnet + substantiv | den/det forsvunne + substantiv | forsvunne + substantiv | forsvinnende |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
bli borte, komme bort
Eksempel
- forsvinne som dugg for sola;
- forsvinne i vrimmelen;
- hun forsvant for meg;
- han er sporløst forsvunnet;
- forsvinn!