Bokmålsordboka
skyld 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skyld | skylden | skylder | skyldene |
| hunkjønn | ei/en skyld | skylda | ||
Opphav
norrønt skuld, skyldBetydning og bruk
- ansvar for skade, feil, uhell
Eksempel
- gi en skylden for noe;
- legge skylden på andre;
- det var jeg som fikk skylden for uhellet;
- være uten skyld i det som skjedde;
- ta på seg skylden for noe
Eksempel
- for ens skyld – av omsorg for, interesse for en;
- for sikkerhets skyld – av hensyn til sikkerheten ; se sikkerhet
Faste uttrykk
- for en gangs skyldfor en enkelt gang
- for skams skyldfor å unngå skam;
for ikke å ta seg dårlig ut