Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘rett holdt på stående fot’

Betydning og bruk

militær særdomstol som blir nedsatt i krigstid

Faste uttrykk

  • stå standrett
    måtte forsvare seg mot grove anklager
    • de måtte stå standrett for ledelsen

stå standrett

Betydning og bruk

måtte forsvare seg mot grove anklager;
Eksempel
  • de måtte stå standrett for ledelsen