Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
sno
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
blåse svakt, men kaldt og bitende
Artikkelside
sno
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snúa
;
samme opprinnelse som
snu
(
2
II)
Betydning og bruk
flette
(
2
II)
,
tvinne
Eksempel
håret var
snodd
i en topp
;
sno
barten sin
refleksivt
:
bukte
,
slynge
(
2
II
, 1)
Eksempel
stien
snodde
seg mellom steinene
;
vite å
sno
seg
–
vite å innrette seg lurt
Faste uttrykk
sno seg
bevege seg i bukter og svinger
;
åle seg, bukte seg
stien snor seg fram mellom steinene
;
slangen snodde seg gjennom gresset
opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
vite å
sno
seg etter forholdene
;
de snor seg alltid unna dugnaden
;
prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside
sno
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
snuse
Betydning og bruk
kaldt, bitende luftdrag
Eksempel
det var en isnende
sno
langsmed elva
Artikkelside
åle seg
Betydning og bruk
bukte seg
;
sno seg
;
Se:
åle
Eksempel
han ålte seg gjennom den trange åpningen
;
hun la seg på magen og ålte seg fram til iskanten
Artikkelside
slange seg
Betydning og bruk
Se:
slange
hvile seg, ligge avslappet
Eksempel
jeg slanget meg på sofaen
;
han ligger og slanger seg i sola
bevege seg i svinger
;
sno seg, bukte seg
Eksempel
de slanget seg fram mellom stolene
;
køen slanget seg nedover veien
Artikkelside
sno seg
Betydning og bruk
åle seg fram; også: opptre lurt og behendig
;
Se:
sno
Artikkelside
bukte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
bukt
Betydning og bruk
danne
bukter
;
slynge, sno
;
bøye
Eksempel
bukte armene
;
bukte kroppen framover
brukt som adjektiv:
buktende
bevegelser
Faste uttrykk
bukte seg
danne bukter
;
slynge seg
slangen
buktet
seg bortover
;
veien
bukter
seg fram mellom åsene
Artikkelside
tvinne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tvinna
‘fordoble, tvinne’, av
tvinnr
‘dobbelt’
;
beslektet
med
tve-
og
tvi-
Betydning og bruk
sno
(
3
III)
to eller flere tråder
eller lignende
sammen
;
slynge
Eksempel
tvinne
trådene sammen
;
tvinne
tråd til garn
;
tynne tråder i sølv og gull er tvinnet sammen
;
trådene har
tvinnet
seg
;
de har tvinnet armene i hverandre
i overført betydning
:
flette
(
2
II
, 2)
sammen
Eksempel
flere parallelle historier er tvinnet sammen i boka
Faste uttrykk
tvinne tommeltotter/fingre
brukt som uttrykk for at en ikke har noe å gjøre
eller
er opprådd
vi har ikke tid til å tvinne tommeltotter
;
det hjelper ikke å tvinne fingre
Artikkelside
snare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snara
‘sno, dreie’
Betydning og bruk
vikle
(1)
,
tvinne
(1)
Eksempel
snare
tømmen rundt hånden
Faste uttrykk
snare seg inn
vikle seg inn
Artikkelside
slynge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slyngja, sløngva
;
jamfør
slenge
(
1
I)
Betydning og bruk
kaste noe rundt noe
;
sno, flette
Eksempel
slynge
armene rundt noen
kaste eller slenge med stor kraft
Eksempel
sola slynger ut enorme gasskyer
;
han ble slynget ut av båten i fart
;
slynge
ut en anklage
sentrifugere (for eksempel salat eller vokskaker) for å skille ut væske
Eksempel
slynge salatbladene tørre
;
slynge
honning
Faste uttrykk
slynge seg
gå eller vokse i bukter og svinger
;
bukte seg
elva
slynget
seg gjennom dalen
;
villvinen
slynget
seg oppover veggen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100