Розширений пошук

Простий пошук

Словник букмола 77 oppslagsord

smil

іменник середній

Значення та вживання

det å smile

Приклад

ansiktet lyste opp i et stort smil;
sende noen et lurt, underfundig smil;
svaret kalte på smilet;
dra på smilet;
hun trakk på smilet

Фіксовані вирази

smilet i hverdagen
humøret, gleden

Сторінка статті

smile

дієслово

Походження

jamfør dansk smile og svensk smila

Значення та вживання

gi uttrykk for lattermild sinnsstemning ved å bevege munnvikene til side
Приклад
- hun smiler til ham;
- han smilte hånlig;
- hun bare smilte av det
- brukt som adjektiv:
  hun er smilende og glad;
  en smilende gutt
vise seg god og vennlig
Приклад
- lykken smiler til dem;
- bygda lå der og smilte i sommerdagen

Фіксовані вирази

smile fra øre til øre
være svært blid;
smile bredt

Сторінка статті

dra

дієслово

Походження

norrønt draga

Значення та вживання

trekke (1) mot seg;
slite (2), rykke (1), hale (2
Приклад
- hal i og dra!
- hun dro hardt i døra;
- dra til seg hånden;
- dra noen tettere inntil seg;
- moren drar datteren i armen;
- strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg;
dragse, slepe (2, 1)
Приклад
- dra på en tung koffert;
- passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
- politiet dro forbryterne ut av bilen;
- hesten drar kjerra opp bakken;
- traktroren drar plogen over jordet;
- han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted;
reise (3
Приклад
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- skal vi dra på tur?
- dra til fjells;
- kan vi dra snart?
- de dro hjem tidlig;
- det gjør vondt å dra fra dere;
- vi drar en tur til Bergen i helga;
- toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Приклад
- dra for gardinene;
- læreren dro gutten vekk fra de andre;
- dra ut kontakten;
- dra ut skuffen;
- dra håret bakover;
- dra forhenget til side;
- dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Приклад
- dra slipesteinen;
- motoren drar bilen framover
stryke lett over
Приклад
- hun dro hånden gjennom håret;
- han drar fingeren varsomt langs kniven;
- jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Приклад
- dra sverdet;
- tyvene dro kniv;
- dra fram noe fra under senga;
- kunden drar opp lommeboka og betaler;
- han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Приклад
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet;
- munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg;
ha tekke på
Приклад
- blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
- mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
- han skulle dra damer med gitaren;
- komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til;
trekke (6)
Приклад
- dra opp retningslinjer;
- historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
- vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et drag (3);
suge inn, trekke inn
Приклад
- dra pusten dypt;
- han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg;
samle, vinne, få
Приклад
- vi må dra lærdom av denne episoden;
- de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Приклад
- dra på seg buksa;
- dra genseren over hodet;
- dra av seg kjolen
komme inn på;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Приклад
- det fins mange eksempler en kan dra fram;
- dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Приклад
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Приклад
- ligge foran og dra;
- kan noen andre dra litt?
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Приклад
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Приклад
- uværet dro forbi;
- en kald vind dro over høyden

Фіксовані вирази

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
1. reise fra;
  forlate (1)
  det er tungt å dra fra barna sine
2. gjøre avstand større
  laget dro fra konkurrentene
3. trekke noe til side
  hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon;
trekke (5) inn, innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
1. øke farten
  mange sjåfører drar på over sletta
2. smøre tykt på;
  overdrive
  jeg liker å dra på litt for å få en god historie
3. ta hardt i;
  trykke til
  bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg en bot;
dra på seg gult kort;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
1. dovne seg
  ligge og dra seg til langt på dag
2. kare seg
  turlaget dro seg opp fjellet;
  om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
  ettåringen dro seg bortover gulvet
3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
  troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
  hen dro seg ofte unna vennene sine;
  ulven dro seg vekk mellom trærne;
  dra deg vekk, din pøbel!
4. forløpe, li (2, 1)
  dagen drar seg mot kveld;
  kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
1. stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
2. slå til noen
  dra til noen midt i ansiktet
dra ut
1. vare lenge;
  trekke ut
  de frykter saken drar ut i tid
2. hale ut;
  drøye (2)
  mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

Сторінка статті

varm

прикметник

Походження

norrønt varmr

Значення та вживання

som har høy temperatur;
som gir varme;
het (1)
Приклад
- varmt og kaldt vann;
- rykende varm suppe;
- ovnen var gloende varm;
- være svett og varm;
- varmt i været;
- turen går til varmere strøk;
- det er fire grader varmere enn normalt;
- årets varmeste dag
- brukt som substantiv:
  servere noe varmt
som holder godt på varmen
Приклад
- en varm genser
om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
Приклад
- varme sjatteringer i gult og oransje
heftig, intens
Приклад
- et virkelig varmt sinne
- brukt som adverb:
  det kan gå varmt for seg
hjertelig, følelsesfull
Приклад
- en varm takk;
- et varmt smil;
- varme ord;
- være for et rausere og varmere samfunn
- brukt som adverb:
  snakke varmt om noe
fersk, ny, aktuell
Приклад
- følge et varmt spor

Фіксовані вирази

bli varm i trøya
venne seg til forholdene
hun begynte for kun en uke siden, så hun er ikke helt varm i trøya ennå;
de nye folkene har vært her en stund nå, så de begynnger å bli varme i trøya
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
gå varm
bli overopphetet
motoren gikk varm
holde en sak varm
holde interessen oppe for en sak
stille opp på intervju for å holde saken varm
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
varm om hjertet
glad, rørt
han blir varm om hjertet når det blir snakk om Odda

Сторінка статті

fjern

прикметник

Походження

gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Значення та вживання

som er langt unna
Приклад
- fjerne farvann;
- fjerne land;
- fjerne slektninger;
- ikke ha den fjerneste anelse;
- reise til fjernere strøk
- brukt som substantiv:
  i det fjerne;
  fra fjern og nær
langt unna i tid
Приклад
- en fjern fortid;
- i en ikke altfor fjern framtid
tankespredt, åndsfraværende
Приклад
- bli fjern i blikket;
- et fjernt smil

Сторінка статті

veksle

дієслово

Походження

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Значення та вживання

bytte (2, 1) pengesedler, mynter eller verdipapirer med en bestemt verdi til sedler, mynter eller verdipapirer med en annen pålydende, men samme samlede verdi, for eksempel fra sedler til mynter;
bytte (2, 1) en pengesum i en valuta (1) til samme verdi i en annen valuta
Приклад
- veksle en tier i to femmere;
- veksle euroene i norske penger
gjensidig gjøre samme handling;
gi eller yte hverandre noe gjensdig;
utveksle
Приклад
- de vekslet noen ord;
- veksle blikk;
- veksle hogg
skifte (1, 1) eller bytte (2, 2) mellom to eller flere aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
Приклад
- det vekslet mellom sol og regn;
- smil vekslet med tårer;
- de vekslet mellom teori og praksis
i idrett: skifte fra en utøver til en annen i en stafett (2);
avløse hverandre
i skøyteløp: skifte bane under et løp, fra indre til ytre eller omvendt
Приклад
- veksle foran parkameraten

Фіксовані вирази

veksle på/om
stadig bytte på
de vekslet på å være best i klassen;
de veksler om å ha ordet

Сторінка статті

bred, brei

прикметник

Походження

norrønt breiðr

Значення та вживання

med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
Приклад
- en bred gate;
- være bred over skuldrene;
- et bredt smil;
- et rikt område med brede bygder;
- male med den bredeste penselen
med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
Приклад
- huset er ti meter langt og fem meter bredt
som omfatter mye eller mange;
vidstrakt
Приклад
- et bredt utvalg av matvarer;
- bred enighet;
- de brede lag av folket;
- drøfte en sak på bredt grunnlag;
- et bredt spekter av tiltak for å nå målene;
- nå ut til et bredere publikum
utpreget;
folkelig (2)
Приклад
- snakke bred østfolddialekt;
- han snakket med bred amerikansk aksent
- brukt som adverb:
  snakke bredt

Фіксовані вирази

de brede lag
den store mengden av folk;
massene;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
i det vide og det brede
svært omstendelig
diskutere en sak i det vide og det brede
i sju lange og sju brede
svært lenge;
i det uendelige
vente på svar i sju lange og sju brede
vidt og bredt
mange steder;
overalt
hun har reist vidt og bredt

Сторінка статті

stor

прикметник

Походження

norrønt stórr

Значення та вживання

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Приклад
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil;
- kjøpe seg en større leilighet
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Приклад
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Приклад
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Приклад
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Приклад
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Приклад
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Приклад
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Приклад
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Приклад
- være stor på det
ordentlig, riktig
Приклад
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Приклад
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Приклад
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Приклад
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Приклад
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Фіксовані вирази

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
for det meste;
til sammen;
alt i alt, stort sett
i det store og hele var festen en suksess
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Сторінка статті

valen

прикметник

Значення та вживання

følelsesløs av kulde;
nummen
Приклад
- valne fingrer;
- være valen av kulde
uten tiltak;
kraftløs, slapp (2), likegyldig (2)
Приклад
- et valent smil;
- en valen holdning

Сторінка статті

leke 2, leike 3

дієслово

Походження

norrønt leika

Значення та вживання

holde på med lek eller leker;
more seg
Приклад
- leke seg;
- leke med dokker;
- ungene leker ute i hagen;
- elevene lekte sisten i friminuttet
late som om en er eller gjør noe
Приклад
- leke spion;
- leke mor, far og barn
være overflatisk opptatt med
Приклад
- leke med andres følelser;
- leke med tanken om en amerikatur
bevege seg lett og raskt
Приклад
- det lekte et smil om munnen hennes

Фіксовані вирази

leke med ilden
bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
dette er å leke med ilden
lekende lett
som en lek;
uten problemer;
uanstrengt
arbeidet gikk lekende lett
like barn leker best
folk som ligner hverandre, går best sammen

Сторінка статті

Результати на сторінці: