Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

slagsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

  1. det å slåss eller kjempe, oftest med bare never;
    Eksempel
    • komme i slagsmål;
    • han havner alltid i slagsmål i fylla
  2. i overført betydning: opphetet diskusjon mellom svært uenige parter
    Eksempel
    • det ble et veritabelt slagsmål om foreldreretten

blodig

adjektiv

Opphav

norrønt blóðugr

Betydning og bruk

  1. tilsølt med blod
    Eksempel
    • en blodig nese
  2. som fører til blodsutgytelse
    Eksempel
    • et blodig slagsmål;
    • en blodig borgerkrig
  3. grusom, forferdelig;
    hjerteløs, urimelig
    Eksempel
    • blodige priser;
    • en blodig urett;
    • ta blodig hevn;
    • blodig alvor
    • brukt som adverb:
      • bli blodig fornærmet;
      • det er blodig urettferdig
  4. Eksempel
    • en blodig skildring

skamslå

verb

Betydning og bruk

slå fordervet;
gi kraftig juling
Eksempel
  • bli skamslått i et slagsmål

Faste uttrykk

  • skamslå seg
    slå seg kraftig
    • hun falt ned trappa og skamslo seg

scene, sene 2

substantiv hankjønn

Uttale

seˋne

Opphav

gjennom latin; av gresk skene ‘bu, telt’

Betydning og bruk

  1. avgrenset område, ofte opphøyet fra gulvet, der en forestilling blir vist;
    jamfør podium
    Eksempel
    • scenen i lokalet var dårlig;
    • scenen forestiller en dagligstue
  2. avsnitt i en film eller en akt i et teaterstykke
    Eksempel
    • akten har tre scener
  3. situasjon, opptrinn
    Eksempel
    • det ender med stygge scener og slagsmål
  4. pinlig opptrinn, oppgjør, trette
    Eksempel
    • lage scener

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    • med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    • som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • gå til scenen
    bli skuespiller
  • sette i scene
    • planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
    • sette i gang
      • kuppforsøket er satt i scene fra utlandet

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin campus ‘(slag)mark’

Betydning og bruk

  1. fiendtlig sammenstøt;
    slag, strid
    Eksempel
    • være i kamp;
    • en kamp på liv og død;
    • mange soldatar falt i kamp;
    • rapportere om kampene
  2. slagsmål
    Eksempel
    • det var kamp med knyttede never
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Eksempel
    • kampen om seieren stod blant de fire beste
  4. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • kamp om studieplasser;
    • kampen mot kreft;
    • kjempe en kamp med seg selv;
    • mane til kamp for bedre kår;
    • hun gir seg ikke uten kamp;
    • en kamp mellom godt og vondt

Faste uttrykk

  • gi opp kampen
    gi opp å kjempe
  • i kampens hete
    i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
    • boka ble skrevet i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kampen for tilværelsen
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe

håndgripelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

handgripelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: bruk av hendene i sammenstøt;
slagsmål
Eksempel
  • det kom til håndgripeligheter;
  • ty til håndgripeligheter

Faste uttrykk

  • gå til håndgripeligheter
    bruke fysisk makt;
    ty til vold

egle

verb

Opphav

trolig beslektet med agg

Betydning og bruk

yppe til strid eller slagsmål;
Eksempel
  • egle til bråk

Faste uttrykk

  • egle opp
    provosere fram reaksjon;
    hisse opp;
    erte opp
    • artisten egler opp publikum;
    • ungdommer som egler hverandre opp
  • egle seg inn på
    trenge seg inn på (med provoserende oppførsel)
    • han eglet seg inn på folk i køen

batteri

substantiv intetkjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘slagsmål, kamp’

Betydning og bruk

  1. (område av festning med) et visst antall kanoner som ledes samlet
  2. grunnenhet i artilleriet (som tilsvarer kompani i andre våpengrener)
  3. (en nærmere avgrenset del av) fast skyts på et krigsskip
  4. (gruppe av sammenkoplede) galvanisk(e) element(er) eller akkumulator(er) som omformer kjemisk energi til elektrisk strøm
    Eksempel
    • bytte batteri på røykvarsleren
  5. slagverkgruppe i et orkester;
  6. del av røranlegg der væske med ulik temperatur blir blandet;
  7. i overført betydning: stor mengde
    Eksempel
    • et helt batteri med vinflasker

Faste uttrykk

  • lade batteriene
    samle krefter til ny innsats
    • nå skal det bli godt med noen fridager for å få ladet batteriene

veritabel

adjektiv

Opphav

fra fransk, av verité ‘sannhet’; av latin verus ‘sann’

Betydning og bruk

som har alle de typiske egenskapene;
ekte, virkelig
Eksempel
  • ryke sammen i et veritabelt slagsmål

slåsskamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at noen slåss (1);