Bokmålsordboka
kamp 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kamp | kampen | kamper | kampene |
Opphav
gjennom lavtysk; fra latin campus ‘(slag)mark’Betydning og bruk
- fiendtlig sammenstøt;slag, strid
Eksempel
- være i kamp;
- en kamp på liv og død;
- mange soldatar falt i kamp;
- rapportere om kampene
- som etterledd i ord som
- frigjøringskamp
- krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
Eksempel
- kamp om studieplasser;
- kampen mot kreft;
- kjempe en kamp med seg selv;
- mane til kamp for bedre kår;
- hun gir seg ikke uten kamp;
- en kamp mellom godt og vondt
Faste uttrykk
- gi opp kampengi opp å kjempe
- i kampens hetei en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
- boka ble skrevet i kampens hete
- kamp på knivenhard kamp
- kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
- kampen for tilværelsenkampen for å overleve
- ta opp kampenbegynne å kjempe